Det er helt grusomt å være så sykt avhengig av ting altså!

 

I dag satt jeg på telefonen i det sekundet alle bilverksted i Mandal og Lindesnes åpnet. Jeg var så tidlig ute at ingen av telefonlinjene greide å følge opp samtalen. Bare litt ivrig da eller! Jeg hadde på forhånd ringt til disse garanti-folkene for å melde i fra om feil på bilen slik at de kunne få i gang en sak.

Jeg ringte verkstedet som ligger rett over gaten fra der jeg jobber, siden det er der jeg skifter dekk. De hadde absolutt ikke tid til å se på bilen min i dag, og kunne ikke akkurat garantere i morgen heller. Det er krise, så da måtte jeg ringe til noen andre. Jeg ringte til de på Vigeland i håp om at de kunne.

Jeg hadde den forrige bilen min der når hele styringen røyk, så de kjenner til meg litt i alle fall. De hadde heldigvis tid til å se på bilen ganske så kjapt. Jeg var helt avhengig av leiebil, siden jeg da hadde blitt stuck midt i mellom hjem og jobb. Det var ikke bare lett, men de hadde heldigvis en bil jeg kunne låne.

Bilen oppførte seg mye verre enn den gjorde på vei hjem fra jobb på onsdag når den begynte å ta kvelden. Nå var det ikke bare det at jeg ikke fikk bilen opp i fart, den oppførte seg som en kenguru med alt for mye sukker i blodet! Det var såvidt jeg kom meg noen vei. Jeg bor midt i en bakke og det var ikke lett.

Fra dette til å være så glad for at bilen ikke var så syk som fryktet.

Med tanke på denne hoppingen så kvelte jeg jo bilen flere ganger, siden den ikke fikk fart nok i bakken. I tillegg pøsregnet det, noe som gjør en hver bilkrise enda mer stressende. Jeg kom meg heldigvis opp bakken til slutt og måtte ta enda en omkjøring for å unngå en enda verre bakke. Hjelpes altså.

Jeg var ikke overbevist om at jeg faktisk kom til å få bilen den milen det var til verkstedet, og begynte å planlegge hvor jeg kunne stoppe langs veien for å ringen falken. Man må jo stå trygt også, noe som ikke er så lett på denne strekningen. Heldigvis, etter mange kilometer, gav kenguruen opp hoppingen. 

Jeg kom meg til verkstedet og forklarte problemet. Jeg skal innrømme at jeg er typisk jente når det kommer til biltrøbbel. Jeg kan jo ingenting. Men jeg har blitt veldig flink til å sjekke i instruksjonsboken om hva de ulike lampene betyr, så jeg hadde jo en viss beskjed om hva som var galt. Imponerende. 

Han lo litt når han spurte meg om det var noen lamper som lyste/blinket og jeg svarte at det var den lampen som ser ut som en brille. Det var min beste forklaring, men jaggu skjønte han med en gang hvilken lampe det var. De skulle ta tak i saken med en gang, så jeg dro til jobb og ventet på telefon.

De skjønte jo med en gang hvilken lampe jeg mente.

Etter mange timer uten å høre noe i fra de begynte jeg å bli veldig utålmodig. Jeg ville jo vite hva problemet faktisk var og om hvor lang tid det eventuelt kom til å ta for å fikse det. Leiebilen jeg fikk hadde såvidt plass til meg. Jeg følte jeg satt med hodet i taket. Jeg får helt klaus av små og trange biler. 

Gleden var så stor at jeg nesten begynte å gråte når de sa at bilen er så godt som ny og at jeg jaggu hadde kjøpt meg en god bil siden sist! Herlighet, bilen var fikset! Det var ikke så omfattende som man først trudde, det var kun en slange inne i motorsystemet som hadde løsnet, slik at det var lekasje. 

På med slangen og bilen var friskmeldt. Hurra! Det koster jo ikke skjorta heller, i forhold til om de hadde måtte bytte hele hjernen til bilen, som kunne ha vært problemet. Ikke for at jeg spurte om pris altså, men det kan jo ikke koste så mye å sette en slange på plass igjen, tenker jeg. Det er jo positivt i seg selv.

Etter jobb kjørte jeg i full fart for å bytte tilbake til bilen min. Så glad og fornøyd jeg er når jeg setter meg inn i bilen. Det blei en kortvarig glede. Jeg kom ikke mer enn 5 meter før kenguruen var tilbake! Jeg snudde og gikk inn å spurte om ikke de ville prøvekjøre bilen min en gang til. Jeg fikk helt vondt i magen!

Så glad er jeg nå! 

Jeg er jo så sykt avhengig av å ha bil, siden jeg bor langt unna matbutikker og det ikke akkurat er noe som heter kollektivtrafikk her, så jeg blei jo så lei meg for at bilen ikke var frisk likevel. Det kom en mekaniker ut for å prøvekjøre bilen og bad meg om å hive meg inn i passasjersetet. Null hopping!

Seriøst, jeg blir jo litt flau, og irritert. Den hoppet konstant med meg, men ingenting med han. Han hadde veldig humor da og begynte å forklare hvordan man girer og slipper klutchen og bare generelt hvordan man kjører bil. Vi lo begge to. Han innrømte tilslutt at bilen fusket litt i begynnelsen på han også.

Vi tok en runde på en liten kilometer uten at bilen hoppet, eller fusket. Han sa det kunne være fordi slangen hadde vært av og på nå slik at det kunne være litt luft, eller vakum som satt igjen. Jeg fikk beskjed om å kjøre bilen litt hardt. En smule usikker på hva han mener, men jeg får vel prøve da. 

Bilen hoppet, eller fusket, ikke en eneste gang på vei hjem så da pustet jeg lettet ut. Nå er bilen min som ny igjen og slik håper jeg den holder seg i mange år fremover. En ting er vanlig slitasje på deler som må byttes, men den trenger ikke ta kvelden mer nå altså. Det var en fæl dag lenge, men nå er jeg glad!

 

Er du sykt avhengig av bil?

 

________________________________

#hverdag #fælt #stress #bil #verksted

________________________________