Jeg bare orker ikke alle disse behovene til folk.
I går kveld greide surpompen Hjalmar (han er egentlig ikke sur, han har bare naturlig resting bitch face) å komme seg ut. Tidligere på formiddagen når jeg var en tur ute i hagen med Jussi-Pussi glemte jeg et lite øyeblikk at jeg hadde katt i hus og glemte å lukke døren bak meg. Hjalmar tittet ut fra verandaen, men løp like fort inn igjen. På kvelden der i mot, da skulle han tydeligvis på liv og død ut og smatt ut døren helt lydløs og superkjapt. Hjalmar er 12 år og har vært ute hele livet sitt så det er naturlig for han å ville ut. Jeg vil derimot holde han inne i helst 3 måneder (egentlig frem til våren fordi det er kaldt nå) for å være sikker på at han blir ordentlig kjent med hvor han bor.
Vi har vært et par turer ute i bånd, men han får ikke gå ut aleine enda. I tillegg er han barbert (syns på brystet på bildet over) på rumpen og nedover halen, under hele magen og brystet. Katter fryser selv når de ikke er barbert, men nå er han jo naken på litt kritiske steder. Hadde han greid å komme seg ut en tur på formiddagen i går så hadde jeg ikke stresset så mye, da er det dagslys og jeg kan se han lettere. “I mørket er alle ulver grå”. Det gjelder også katter. For å være på den helt sikre siden at han ikke skulle bli borte – voksne katter kan finne på å vandre langt, og siden han ikke er kjent i området kunne han ha gått helt feil vei – etterlyste jeg han alle steder.
Jeg sendte først meldinger til alle naboer jeg kunne navnet på og så laget jeg et innlegg på en savnet-gruppe på facebook. Dette er altså ca. 20 minutter etter at Hjalmar gikk ut og etter at jeg hadde tatt en liten runde i nabolaget for å se etter han. Jeg skriver i innlegget at Hjalmar er 12 år, han har kun vært her i 12 dager, at jeg skulle holde han inne i 3 måneder, men at Hjalmar som er opprinnelig utepus ikke var enig. Forklarer hvordan han ser ut og at jeg er redd han kan finne på å gå langt hvis han ikke kommer inne i løpet av kort tid. Fint om noen ser han at jeg får beskjed så jeg eventuelt får hentet han. Omg, alle disse tastaturtrykkerene! Jeg orker ikke!
Den første kommentaren på innlegget: “Du kan da ikke slippe ut en katt du har hatt i 12 dager…”. Nei, det kan man ikke, derfor SLAPP jeg han ikke ut, les før du kommenterer, takk! Og så kommer alle disse belærende kommentarene om hvorfor en katt ikke kan slippes ut før etter så og så lang tid, at han fryser fordi han er barbert her og der, hvordan man leter etter en katt med lommelykt, at han mest sannsynlig aldri kommer til å komme hjem igjen fordi det kun har gått 12 dager, sett ut kattedoen, rist på matskålen osv osv osv. Altså, disse folkene går egentlig litt under samme kategori som disse folkene jeg skreiv om her om dagen. Tastaturtrykker – et helt eget yrke!
Jeg tok en ny runde ut for å se etter Hjalmar. Det var litt gøy, jeg fant en ny nabo (han driver å pusser opp et av nabohusene han kjøpte for ikke så lenge siden) og forklarer han at Hjalmar tok seg en tur ut, forklarer hvordan han ser ut og at han gjerne må si i fra hvis han ser han. Mens jeg står der og forklarer katten bare peker naboen noen meter bak meg og lurer på om det er han som er Hjalmar. Jeg snur meg og visst søren var det Hjalmar. Ha ha! Han smatt inn i hagen til en annen nabo og gikk rett hjem. Jeg blei stående å skravle litt med naboen før jeg gikk hjem og fant Hjalmar ventende på trappen. Vi hadde en liten alvorsprat før vi gikk inn igjen.
Glad for at Hjalmar kom hjem igjen av seg selv tok jeg fatt på tastaturet jeg også! Jeg svarte hyggelig og saklig, men med et lite stikk tilbake og med et par belærende ord i retur! Hvis man bruker litt logisk tenking da, bare for å klage på alle disse bitterf****** (sorry uttrykket) bak tastaturet, hvis jeg faktisk hadde sluppet Hjalmar ut med vilje, trur dere da at jeg hadde etterlyst han på facebook redd for at han ikke skulle finne veien hjem igjen 20 minutter etter at han gikk ut? Seriøst? Hvordan går verden rundt med alle disse menneskene? Det er slike ting som gjør meg mørkredd i dagslys! Innlegget var informativt TILFELLE han fant på å gå langt, slikt at jeg skulle finne han fort.
Jeg spurte ikke om hvor lenge en katt må være inne etter at den har flyttet (selv skrev jeg 3 måneder i innlegget, men det var det tydeligvis ingen som så), jeg spurte ikke om hvordan man leter etter en katt, verken med lommelykt, eller mat, jeg spurte faktisk ikke om noe annet enn at hvis noen ser han, gi meg gjerne beskjed, og jeg skreiv ingenting om jeg slapp han ut! Det er fint at folk bryr seg, men les rommet litt da! Hvordan hjelper den første kommentaren i innlegget på noen som helst måte? At folk kommer med tips om hvordan å lete etter en katt er vel naturlig, men les rommet litt. Jeg setter pris på åpne øyne, ikke folk som er mer opptatt av å kaste dritt i kommentarfelt – det hjelper faktisk ingenting.
Syns du Hjalmar var flink som kom hjem igjen helt av seg selv?
ELEVELE
#hverdag #katt #yrke #hobby
Slik er det overalt. I går fikk jeg beskjed på blogg om å skaffe meg et liv. Enkelte mener at jeg gjør ikke annet enn å blogge, og har derfor ikke noe liv fordi jeg avsetter bortimot en time om dagen til å skrive og poste innleggene mine. Man har liksom ikke noe liv når man gjør hva man liker å gjøre, haha.. godt Hjalmar kom hjem da, men jeg tenker at når han er 12 år, langt fra tidligere hjem, så skal det noe til at han bare stikker av 🥰🐰
Huff, ja, tenkte seg til å bruke en time, eller to på slikt tull 😛 Hvor mange timer i døgnet trur du det samme mennesket bruker på å legge igjen slike kommentarer? Ha ha…
Ja, jeg tenker også at sjansen for at han stikker av er mindre med tanke på at han er så gammel, så jeg var mest redd for at han skulle gå seg bort – trur ikke han er senil, eller noe – og ende opp i feil nabolag <3 Men det gikk heldigvis bra og nå har han husarrest en stund til <3