Da er det ikke lenge igjen før turen går til Oslo slik at vi endelig får prøvd oss på Escape room. Jeg gleder meg altså så mye at det nesten ikke skulle vært mulig. Det høres jo så fantastisk gøy ut og jeg elsker å ha det gøy! Vi får bare satse på at hjernen funker i dag og at vi ikke får hjerneteppe hele gjengen. Det hadde tatt seg ut, om 5 personen fikk helt hjerneteppe. Snakkes siden.
For litt siden vant jeg visst en konkurranse hos Søtmonsen. Jeg var jo i Halden over en måned før jeg var hjemme et par dager tidligere denne uken, så jeg hadde faktisk glemt det. Beklageligvis greier jeg ikke å huske nå hva slags konkurranse det var heller, men premien var uansett veldig søt og fin og praktisk på en og samme gang. Tusen takk, Søteste Søtmonsen!
Søteste premiepakken.
Og så har vi Frodith da, som overrasker med gaver helt uten videre. Denne gangen hadde hu visst sendt ut en søt liten gave til alle som var med i Froggetoget hennes her for litt siden. Så koselig å komme hjem til en søt liten overraskelse. Hu er ei fin ei altså, ingen tvil om det. Tusen takk til verdens beste Frodith også, for en veldig søt overraskelse.
Se så søt den er da!
Søtmonsen og Frodith er to fantastiske bloggere som jeg leser hver dag. Man må liksom bare ha en liten bit av de hver dag- dagen blir så mye hyggeligere etter en tur inn hos dem begge. Herlige, rett og slett. Frodith har forresten julekalender hver dag frem til jul, så hvis du ikke har fått med deg dagens luke enda må du løpe inn å få det med deg. Moro! Tusen takk til dere begge to, igjen.
I dag kom jeg endelig til en frisør som faktisk forstår håret mitt! Alltid når jeg er hos frisøren og sier at de må klippe alt som er slitt får jeg bare beskjed om at de ikke trenger å klippe mer enn et par cm fordi håret ikke er slitt. Alltid tar de feil. Eller, de tar egentlig ikke veldig feil, de bare forstår ikke hvordan min type hår fungerer. Alt hår er så absolutt ikke likt.
Jeg var hos frisøren i april og da var håret mitt fryktelig slitt i tuppene. Såpass slitt at det splittet seg i to. Etter en tur til frisøren og 2 cm kortere på håret var fremdeles håret mitt fryktelig slitt. Det splittet seg i tuppene og det knakk- det føltes ut som at hvert eneste hår på hodet knakk 2-3 cm over tuppene. Skikkelig irriterende, jeg som gledet meg veldig til å endelig få klippet meg.
Jeg har klippet 10 cm i dag, men det syns nesten ikke på lengden.
I dag begynte frisørene å spørre meg ut om jeg brukte rettetang, noe jeg aldri gjør. Ikke bruker jeg særlig med stikk heller, annet enn når jeg kommer ut av dusjen og når jeg tar kveldstell og må ha håret bort i fra ansiktet. Hu skjønte med en gang at det ikke var jeg som sleit unødvendig mye på håret. Jeg bare har den type hår. Hu har ei datter med akkurat samme type hår.
Veldig fornøyd med at jeg fikk beholde litt av lengden i alle fall.
Jeg har mye hår, men det er veldig tynt. Hvert hårstrå er så tynt at det er lite som skal til føre det knekker og det kan fort se pistrete ut fordi det i tillegg er veldig glatt og rett, selv om håret mitt i utgangspunktet ikke er slitt. Likevel må man være nøye på å klippe det etter det utgangspunktet, noe mange frisører ikke alltid forstår. Selv om håret mitt er glatt må det klippes en del.
Da blir det å smøre håret med olje fremover.
Jeg sa til henne at hu måtte klippe alt som måtte klippes- ikke en cm mindre! Jeg sa minst 7 cm, men hu var enig med at jeg burde ta 10 cm, så da gjorde vi det. Håret hadde ikke dødd av å bli klippet noen cm til, men jeg får heller bare være flink å komme meg til frisøren om ikke mange månedene igjen og heller klippe litt om gangen, i stedet for veldig mye når jeg først kommer dit.
Jeg fikk også anbefalt å bruke olje i håret hver dag. På hårtypen min, som er så tynt, var det virkelig å anbefale. Hu sa jeg måtte bruke det hver eneste dag i minst to uker før jeg ville merke noen forskjell, så jeg får bare være flink å huske å bruke det. Nå gjernstår det i alle fall kun å farge håret, så vil det være bra i en stund i alle fall. Hårfargen sitter ikke så godt i håret det heller.
