En lang oppdatering slik at jeg kommer ajour til neste uke. Det trengs.
Uke 47
Mandag: Det er noen utfordringer jeg møter på når jeg lærer tegnspråk. Hjernen min er nemlig ikke typisk bare venstre- eller høyrestyrt. Da blir det litt krøll da.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Mary Kay kom for litt siden med en ny ansiktsmaske, Clear Proof Deep-Cleansing Charcole Mask, og den er jeg veldig spent på.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: Nå har jeg endelig fått testet ansiktsmasken til Mary Kay, Charcole Mask, og jeg er veldig positivt overrasket!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers måtte jeg mate Skjærene litt i dag, slik at jeg kunne få noen bilder av de.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Men det var visst ikke så populært at jeg matet Skjærene på taket. Det er kun fordi de ikke skjønner fordelene med å mate Skjærene!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: Man har ikke mer gøy enn man lager selv. Trøtt i trynet som bare det.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Og så var det det med å lære tegnspråk igjen da. Det er mange ord som skal læres, og jeg tar en hver anledning til å skrive med penn på papir.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers hender det jo det dukker opp spørsmål på ting jeg lurer på. Dette gangen er det neglelakk som gir spørsmål.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Noen dager er bare teite! I dag er en slik dag! Trykk her for å lese om det.
Fredag: Jeg er så lei alle som skal føle seg krenket av alt! På tide å ta seg sammen. Jeg kommer fremdeles til å krenke folk!
Trykk på bildet for å komme til innlegget. Foto: Tore Meek.
Pus heter faktisk Pus. Hu er ei fin ei.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Null blogging.
Søndag: Null blogging i dag også.
Uke 48
Mandag: Fremdeles ingen blogging.
Tirsdag: Og null blogging fremdeles. Sånn kan det gå.
Onsdag: Og slik ligger det an. Altså grunnen til at jeg ikke har blogget på mange dager.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Det er ikke bare jeg som er treig, men til helgen skal vi altså kose oss med fjorårest julegave. Det blir gøy!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har jeg fått de kuleste sokkene ever, til Kristoffer sin store skuffelse.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Jeg har endelig fått klipt meg! Hele 10 cm og det syns nesten ikke på lengden en gang.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søteste Søtmonsen og Frodith altså- to herlige bloggere som overrasker.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Oslo, here we come!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Osloturen var helt hysterisk morsom. Jeg må bare fortelle dette først! Trykk her for å komme til innlegget.
Uke 49
Mandag: Oslotur #1 – Prompepute.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: Spis riktig i en travel hverdag. Spisriktig.no tilbyr matkasser med ferdig laget mat. Dette skal vi prøve ut!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Oslotur #2 – Escape room.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: Null blogging.
Torsdag: Vi måtte en liten tur på stranden i går før vi skulle feire bursdagen til Kristoffer med familien hans. Strandtur er aldri feil, uansett årstid.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Oslotur #3 – Alt det rare man gjør.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Travle dager med mye som skjer. Sånn er det i disse tider.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: I går var en flott dag å gå tur på, selv om kameraet ikke viste det like godt som jeg så det med øynene.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Da var 6 uker med oppdatering ferdig, fordelt på to innlegg. Snakk om å være treig liksom, men nå er jeg i alle fall ajour, forhåpentligvis for resten av året. jeg vurderer som nevnt i det forrige innlegget at jeg vurderer å slutte med disse oppdateringene. Mulig jeg heller lager en litt annen vri på de, i så fall. Vi får se. Nå skal jeg ta meg en tur på butikken.
Mandag: Det er ikke bare lett å ta buss for første gang på 8 år. Herlighet, man føler seg jo stokk dum.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: Forbilde, Sophie Elise. Er det noe jenta ikke er så er det dum.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: Frodith hadde Frogge-tog og Ei_heks hadde en flott utfordring om mobbing. Frogge-toget blei en suksess. Trykk her for å se hele Frogge-toget, hvis du var så uheldig å ikke fikk det med deg. Og selv om utfordringen til å skrive om mobbing i utgangspunktet er over for Ei_heks sin del, så kan man aldri skive nok om mobbing. I tillegg fikk hu inn utrolig mange flotte bidrag under hele november, så ta gjerne turen inn til Ei_heks for å lese alle de flotte bidragene.
Torsdag: Null blogging. Slikt skjer innimellom.
Fredag: Jeg har vært på Kino og sett den nye Thor filmen, Ragnarok. Jeg blei skuffet jeg altså. Tydeligvis er jeg den eneste også.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: I dag skal jeg i bursdagsfest til ei venninne i Sverige, og har man bursdag tett opp til Halloween så må man selvsagt kle seg ut. Mer om dette siden.
Søndag: Bursdagsfest ja. Det var ikke bare lett! Men jeg kom meg frem og vi hadde en artig feiring. Hu hadde ikke akkurat spart på dekorasjonene, med lik i dusjen og hele greia! Creepy.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Uke 45
Mandag: Jeg har fått et bilde i fra fotografen som var på bursdagsfesten i helgen. Herlighet, for et bilde!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: I går holde jeg på å klikke av stress, eller noe. Det gikk plutselig opp for meg at The Walking Dead hadde begynt igjen og at jeg lå to, som i TO episoder bak! Krise!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har jeg delt et lite knippe av gamle favoritter. Jeg liker bilder.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: hjelp oss å hjelpe er en flott organisasjon. Det er enda ikke for seint å hjelpe!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Jeg må bare nerde litt først.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Jeg er seriøst helt håpløs.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Gladfisen Petter er uten tvil den fineste fisen.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Petter trives godt på tur. Skogstur uten bånd er best.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Uke 46
Mandag: Det er en selvfølge at maten står på bordet når partneren kommer hjem fra jobb!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: Null blogging, igjen. Lenge siden sist likevel da, for å være meg.
Onsdag: Aktive dager. Egentlig ikke, men jo.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Det er ikke bare lett å være Elin på en hockeykamp, men det er jaggu ikke bare lett å være sidemannen til Elin på hockeykamp heller.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Null blogging. Ikke uvanlig det altså.
Lørdag: I går var jeg så heldig å endelig få møte Frodith og de to små herlige rottene hennes. Herlig!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Etter en lang helg i Lillestrøm er jeg dritsliten! Sånn er det. Trykk her hvis du vil lese om det.
Det var de tre ukene. Snakk om å henge etter. Nå skal jeg løpe ned i kjelleren for å sette på en klesvask og for å hente ved, og så skal jeg ta en liten ansikts maske før jeg må skive enda en oppdatering slik at jeg kommer litt mer ajour med det også. Snakk om å henge langt etter. Vurderer å slutte med disse oppdateringene til året altså.
Jeg hater når kameraet ikke ser det jeg ser! Ikke har jeg noe fancy-pancy redigeringsprogram heller. Og hadde jeg hatt det hadde jeg ikke skjønt hvordan det fungerte uansett. Bildet er bittelitt redigert gjennom Instagram liksom. Men litt stemning fikk det jo frem. Jeg var litt ufin og lot Petter løpe fritt i fem minutter i enden av golfbanen her. Det må være litt lov.
Dagene liksom bare flyr avgårde for tiden. Jeg rekker ikke alt jeg burde, og noen ganger er formen helt slapp og da rekker jeg i alle fall ingenting. I går var vi ute å spise mat og gikk på kino, som litt sein bursdagsmat for Kristoffer som hadde bursdag tidligere i uken. Det er ganske fullt på utestedene i disse julebordstider, så det blei hamburger, igjen.
Men herlighet så god hamburger de har fått! Hambrugerene har alltid vært gode der, men nå var de helt sykt gode. De var så gode at Kristoffer til og med spurte om lov til å sleike tallerkenen. Nei! Det er ikke greit ute blant folk altså. Det er kun til nød lov hjemme, hvis man er aleine. Men i alle fall var det sykt god mat, så det var helt greit at det blei hamburger.
Hashtag mett.
Etter maten og litt skravling med et vennepar tok vi turen på kino for å se Solsidan. Jeg syns jo serien er hysterisk morsom, selv om jeg så langt i fra har sett alt, så jeg var veldig klar for å se filmen. En slik film blir jo aldri helt det samme som serien, men jeg syns den var morsom jeg altså. Og hadde den ikke vært morsom hadde det vært verdt turen bare for kinopopcorn uansett.
I kveld skal vi på besøk til et annet vennepar av Kristoffer, så jeg må snart reagere skal jeg rekke å bli med. I morgen skal jeg på jule-turnoppvisning til søskenbarnet mitt, så det er mye som skjer i disse tider. Man kan ikke rekke å oppdatere så mye da. Jeg har fremdeles et par deler igjen av Osloturen å dele, men de får komme i løpet av de neste dagene, tenker jeg.
Vi har altså kommet oss ut av Escape room, med hele 5 minutter igjen på klokken og er rimelig fornøyde med det. Det gikk jo hett for seg der inne, på mange måter, men det var først nå vi hadde tid til å snakke litt rundt alt det som skjedde. Hvis latteren ikke satt løst fra før, så gjør den det i alle fall nå. Herlighet så mye rart man gjør, som man der og da, midt i stresset, trur er riktig.
Man får jo absolutt ikke med seg alt av hva de andre gjør, når man er opptatt med å ha bittelitt kontroll på seg selv. Når vi da begynte å prate litt rundt alt det som hadde skjedd der inne holdt vi bokstavelig talt på å dø på oss av latter hele gjengen. Jeg fikk fortalt litt om Magnus og den stokken i del 2 av turen, men den stokken har visst fått gjennomgå enda mer enn kun det.
Jokkmokk hadde nemlig funnet et hull i veggen, rett over sofaen, som var akkurat så stor at stokken fikk plass i det. Det måtte jo bare bety at stokken skulle trykkes inn i veggen. Så han trykket den inn i veggen han. Ikke én gang, ikke to ganger, men sikkert syv ganger! De siste gangene hadde han til og med snurret rundt på stokken inne i veggen. Noe måtte jo skje!
Hullet var til og med så dypt at hele stokken kunne presses inn slik at det bare var håndtaket igjen. Ingenting skjedde, men Jokkmokk gav seg ikke med det første for det om. Han sto der og trykket stokken inn i veggen han, uten at noen ting skjedde. Jeg trur jeg og Mona var de eneste som ikke fikk med seg dette når det faktisk skjedde, noe vi syns var fryktelig synd.
Illustrasjonsbilde. Ganske sikker på at stokken var helt lik, likevel.
Vi lo jo så krampa kom og tok oss bare av å bli fortalt om det. Tenkt så fantastisk hysterisk det hadde vært om vi faktisk hadde sett Jokkmokk stå der og trykke en stokk inn i veggen, flere ganger, uten at noen verdens ting skjedde. Vi måtte spørre hu som jobbet der om dette hullet, men hu visste ikke en gang at det var et hull i veggen. Enda mer hysterisk at stokken “skulle” inn der.
Jeg trur nok stokken, både fra Magnus sin side og Jokkmokk sin side, var det mest hysteriske som skjedde der inne. Det fjeset Jokkmokk satt opp når han fant nøkkelen til dør nummer to og alarmen gikk av og han smalt igjen døren igjen kommer nok ikke så langt etter. At alarmen gikk av måtte jo bare bety at vi ikke fikk gå inn dit. Vel, alarmen var bare en stressfaktor midt i alt annet.
Jeg blir også ganske mobbet for at jeg suger helt sykt på dette med morsekoder og slikt. Vi var flere som prøvde, så jeg var ikke den eneste som sugde, men jeg var nok likevel den som var verst av alle, til sammen. Jeg sa det jo fra første sekund morsekoden gikk av at dette kan jeg ingenting om så jeg bare finner på noe annet å gjøre. Likevel var det jeg som endte opp med å notere dette.
Vel, jeg noterte jeg: lang kort kort lang kort lang lang lang kort lang kort kort osv. Alt i ett. Samtidig satt Jokkmokk og Kristoffer og ramset opp tall og bokstaver. Når vi da hadde fått alle og de andre skulle se på notatene mine blei det rabalder. Jeg måtte jo for all del skjønne at jeg skulle dele det opp slik de sa det, med mellomrom og greier. Hæ? Jeg skjønte fremdeles ingenting.
Illustrasjonsbilde. Jeg trur ikke jeg skjønner det nå en gang.
Og hvor hadde jeg skrevet opp tallene og bokstavene Jokkmokk og Kristoffer hadde ramset opp underveis? Hæ? Skulle jeg liksom notere det også? Det var bare til å begynne på nytt igjen og denne gangen var det ikke jeg som verken noterte, eller sa noen ting. Dette var vel eneste gangen under hele oppholdet der inne at jeg faktisk holdt helt kjeft. Jeg suger, jeg veit.
Men, jeg skal jaggu fortelle at Magnus ikke var mye bedre enn meg han heller, når det først kom til å skulle finne kodekombinasjonen på skjemaet vi hadde. Magnus leste opp kombinasjonen, Jokkmokk sa koden og Magnus skulle skrive ned koden Jokkmokk sa. Vel, det gikk greit det, helt til en av kodene ikke sto på arket vi hadde oppe og måtte finne den etterpå på det andre arket.
Magnus hoppet over den og forsatte å skrive koden etter hverandre uten å ta hensyn til de vi manglet. Kristoffer sto ved siden av og prøvde febrilsk å forklare at han ikke bare kunne hoppe over den koden, siden vi måtte ha det i rekkefølge for å knekke hele kombinasjonen. Magnus skjønte ikke bæret av hva han mente. Kristoffer måtte ta over og vi måtte begynne på nytt.
Mye stress her altså, som dere kanskje skjønner. Men herlighet så moro. Vi gikk resten av kvelden å lo av hele greia, spesielt av Jokkmokk og stokken i veggen. Det var helt klart hele høydepunktet av alt det rare vi kunne gjøre, som vi trudde var riktige, men som viste seg å ikke ha noe med spillet å gjøre, i det hele tatt. For en fantastisk gjeng vi er. Noe smarte, noen ikke fult så smarte.
I går rakk jeg nesten ingenting, bortsett fra det viktigste.
Kristoffer hadde bursdag i går, så familien hans skulle komme på is og kaker. Siden Kristoffer var på jobb og veldig gjerne ville trene etter jobb, skulle jeg ta meg av litt rydding, vasking og lufting av Petter slik at han ikke skulle fly i taket over besøk. Han er jo så uendelig glad den gutten der og elsker alt og alle. Vi begynte dagen med en tur på stranden så han skulle få løpt litt.
1. Tur er gøy.
2. Når man lar Trollet velge vei. Jeg holdt meg i alle fall tørr på beina.
Vi tok bare en tur på Vanninga, som det heter der. En av de mest populære strendene om sommeren. Den er ikke så stor, så den er alltid stappfull, for å si det mildt. De ligger nærmest som sild i tønne her hver eneste sommer. Forståelig for det er en fin badeplass. I går hadde vi i alle fall hele plassen for oss selv. Det er jo svært få som henger her på denne tiden av året.
Man kan følge stien gjennom skogen her slik at man kommer til enda noen flere små strender som ligger på rekke og rad. En helt ok tur selv om den ikke er så lang. Men Petter var meget fornøyd, han som fikk både vann, strand skog og litt snø på samme tur. Han sto ikke mye i ro, for å si det sånn. Bade gjør vi året rundt, tydeligvis. Han går ikke lenger ut enn til magen, men han plasker.
5. Skogbunnen er virkelig flott altså.
6. Kantarellen henger i.
Vi gikk bare rundt i en halvtimes tid før vi satte snuten hjem igjen. Det vil si at jeg gikk og Petter løp. Han syns det er fryktelig kjedelig å være på tur aleine, så mens vi gikk der avtalte vi leketid med ei venninne som har ei Golden retriever tispe og ei Dvergpinscher tispe, så det blir bra. Da blir Petter glad. Det er alltid mest kjekt å ha noen å løpe med. Vi lekte sammen, men jeg løper jo ikke.
7. Fineste Trollet mitt.
8. Lykken er vann, sand og snø på samme tur. Vi kan i alle fall kalle det snø.
Når vi kom hjem igjen var det bare til å begynne å rydde, vaske og styre på til det skulle komme folk. Dagen bare fløy av gårde og jeg rakk nesten ingenting. Kaken blei en smule forsinket og jeg brukte opp en hel 200 liters tank med varmtvann. Jessda, her blei det vasket for harde livet. Petter fikk en liten tur til og var veldig rolig og fornøyd når huset blei full av folk. Flinke gutten.
Vi har altså funnet veien inn i et megatrangt parkeringshus. Jeg blei bare litt forbannet når Magnus satt i baksetet og lagde skrapelyder etter at jeg sa at jeg ikke så en dritt av hvor alle kanter, stolper og vegger var. Ok, jeg så veggene, men det var ikke bare lett å beregne avstand. Jeg var altså sjåfør og vi kjørte Kristoffer sin bil. Han er litt i overkant redd for riper på bilen sin.
Når vi endelig hadde fått parkert hadde vi i grunn bittelitt dårlig tid. Vi hadde parkert slik at vi kom ut i den gaten vi skulle, men vi kom ut på nr. 7 og vi skulle til nr. 75. Det høres ikke så langt ut, men det er det. Vi gikk så fort beina våre orket og kom frem et minutt før vi hadde oppmøtetid. Jeg var dritsliten og helt sykt tørst når vi kom frem. Det blei drikke- og tissepause før vi kunne begynne.
Vi fikk en gjennomgang av regler og allerede der dukket det opp nye spørsmål. Jeg gledet meg mest, noe jeg hadde gjort i mange uker allerede. Mona og Magnus gruet seg bittelitt. De var vel mest nervøse for at de skulle få helt hjerneteppe vel, noe vi i grunn alle lo litt av i forkant. Jokkmokk var den eneste av oss fem som hadde prøvd dette før, så han var litt mer forberedt enn oss.
Fornøyde med å ha gjennomført Escape room.
Vi var passe forvirret når spillet først begynte. Vi trudde ikke at spillet hadde begynt. Vi blei plassert i en liten gang, med to låste dører, to låste postkasser og med en boks på veggen. Alle, bortsett fra Jokkmokk, trudde vi skulle bil sluppet inn i et av rommene før spillet begynte, så vi sto bare å så dumme ut før Jokkmokk utbrøt at vi i det minste kunne se etter en nøkkel under dørmattene.
Da fikk vi fart på oss, skal jeg si deg. Herlighet, hodet gikk på høygir i nesten en hel time fra det. Vi fant en nøkkel som passet til den ene postkassen. Hva annet vi fant i postkassen kan jeg ikke huske, da det lå ting overalt og vi løp rundt som hodeløse kyllinger hele gjengen og dermed ikke hadde helt kontroll på hva alle fant hvor og hva og når. Men vi kom oss inn i “leiligheten”.
Det var et rom med en sofa, et bord, en kommode, et databort, et databord til, en låst dør, en kasse med hull på toppen, en koffert på gulvet og en håndkoffert på et bord. Alle hadde kodelåser og ting og tang på seg. Jeg greier ikke å huske nøyaktig rekkefølge på ting, men jeg husker vi fant en nøkkel som satt fast på kofferten på gulvet slik at vi kunne låse den opp.
Inne i kofferten lå det blant annet en stokk. En slik stokk gamle folk bruker. Magnus var helt overbevist om at den stokken skulle stikkes ned i hullet i den kassen på gulvet. Det lå nemlig en slags ball nede i der. Han styrte så sinnssykt på med den stokken nede i det hullet at jeg faktisk holdt på å bli gal på han! Det var jo ikke snakk om å få opp ballen med den stokken!
Illustrasjonsbilde.
Han gav seg ikke og sto sikkert i fem minutter å trykket den stokken ned i hullet, snurret den rundt nede i hullet og tok i grunn helt av. Underveis hadde vi funnet noen kodebrikker og jeg veit ikke alt, som vi ikke visste hvor skulle brukes. Det var jo koder og låser overalt. Vi fikk opp en lås og inne i det fant vi en “hjernetrimleke” og en vannflakse. Vi så bare ut som spørsmålstegn.
Vi løp rundt og gapet og skrek om hverandre. Bare en smule engasjert hele gjengen liksom. Jeg var nok likevel den som skreik mest, spesielt på at Magnus måtte roe seg fem hakk med den stokken! Seriøst, han tok helt av. Jeg demonterte den hjernetrimleken i fra hverandre, men skjønte ikke hva den var til. Jeg trudde først jeg hadde “ødelagt” noe med å demontere den.
Jeg greide ikke å sette den riktig på plass igjen så jeg bare heiv den i fra meg på bordet og latet som ingenting. Kremt. Vi løp rundt som noen gale enda litt lenger og følte i grunn ikke vi kom så mye lenger der. Kristoffer og Jokkmokk hadde funnet et hint med å se under den låste døren. Det var ikke så lett uten lys. På en eller annen plass hadde vi funnet en lommelykt, men uten batterier.
Magnus sto fremdeles med den stokken i det hullet i kassen med en ball i seg! De følger med på oss gjennom kameraer og så vel at vi var rimelig lost på å komme oss videre, så de valgte å gi oss et hint på skjermen. Hintet var den hjernetrimleken og en kodetavle som lå på bordet ved siden av håndkofferten. Vi greide plutselig å knekke koden på kofferten og kom et skritt videre.
Illustrasjonsbilde.
Vi fant blant annet batterier til lommelykten, og vi fant en lysbryter. Det blei lyst bak sofaen og der fant Jokkmokk en nøkkel lengst inn. Han går bort til Magnus, som fremdeles står å trykker stokken ned i kassen, for å få stokken slik at han kunne fiske frem nøkkelen. Nøkkelen passet til den andre døren ute i gangen. En alarm gikk av i det den blei åpnet så Jokkmokk bare smalt den igjen igjen.
Jeg skriker at vi må finne en kode til å skru av alarmen, men ingen fant et sted å trykke inn en kode til alarmen, så det funket dårlig. Kristoffer fikk lyst under døren nå når vi endelig hadde lys i lommelykten og kunne se enda en vannflakse bak døren. Han tok en nærmere titt på kassen Magnus hadde gått amokk på med stokken, og fant ut at vi måtte helle vann i den.
Jeg var redd det var feil, så jeg bare gav vannflasken videre til Magnus, tilfelle noe gikk i stykker. Snakk om å ikke ville bli avslørt gjennom kameraet de ser på oss med. Det var ikke nok vann i den til at ballen fløt helt opp. Alle, bortsett fra meg, bestemte seg for å gå inn i det andre rommet med alarmen for å prøve å finne noe mer der. Det var ikke lys der inne, så vi måtte bruke lommelykten.
Det var ikke bare lett å være 5 personer som løp rundt som hodeløse kyllinger med kun 1 lommelykt. Alle ville være best og smartest og løse mest mulig selv, så vi blei litt ego på det vi kunne være ego på. Magnus holdt hardt i den lommelykten. Kremt. Jeg holdt mest på å bli gal av den alarmen som gikk i et, så jeg løp inn på rommet og skreik at noen må få av den alarmen, nå!
Illustrasjonsbilde.
Jeg blir så stresset av slikt bråk, noe som selvsagt også var hovedmålet med den alarmen. Jeg rakk ikke mer enn å gape i fra meg før jeg kunne lese på dataskjermen; “Hvis dere ikke orker å høre på alarmen, lukk døren”. Bahh, det var jo så opplagt siden alarmen ikke begynte før døren var åpen. Man får jo hjerneteppe underveis på slike ting.
Inne i det rommet fant vi enda flere kodebrikker, dørhåndtak, kjøleskap, blanke pappirfly, enda en vannflaske, og enda litt mer greier. Vi hadde ikke så god kontroll alltid og visste absolutt ikke hvilke koder vi skulle bruke hvor. Hvordan vi i det hele tatt fant riktige koder til riktige ting veit jeg ikke, men vi fikk det til på et vis, av å løpe rundt som hodeløse kyllinger og skrike som noen gale.
På et tidspunkt måtte vi bare roe oss ned og snakke litt sammen om hva vi hadde funnet som vi enda ikke hadde brukt, og hvor i alle dager tingene hadde blitt av. Vi manglet plutselig noen kodebrikker, blant annet. Jeg blei rimelig irritert når Magnus plukker opp den ene tingen etter den andre fra lommene sine! Hallo liksom, vi kan jo ikke se hva som ligger i lommene til folk!
Han var likevel litt unnskyld da, for under gjennomgangen av reglene hadde vi fått beskjed om at hvis vi fant noe var det lurt å ta det med. Magnus hadde derfor puttet mye av det han kom over i lommene, slik som kodebrikker, sokker, votter og jeg veit ikke hva. Han hadde tømt lommene underveis også, så. Men med en timeklokke som tikker nedover i alle rom blir man fort litt irritert.
Illustrasjonsbilde.
Det var ikke snakk om at jeg ikke skulle greie å løse alle oppgaver før tiden var ute, nemlig. Og så engasjert som jeg blir må man bli litt hissig da. Seriøst, vi var ikke tamme noen av oss og så fort vi kunne skylde på noen gjorde vi det. Enda godt vi er så gode venner i fra før. Jeg husker som sagt ikke alt i rekkefølge og jeg husker sikkert ikke alt en gang, men det gikk varmt for seg i hodet.
En av de siste oppgavene var å løse en slik morse-kode, noe jeg absolutt ikke kan. Vi brukte litt tid på den, for å si det sånn. Jeg skulle til slutt bare skrive opp kodene slik de sa de, men jeg greide å gjøre feil der også. Er det mulig?! Vi surret litt alle mann, men vi greide til slutt å knekke koden. Etter mye frem og tilbake og mye skriking så kom vi oss ut med 5 minutter igjen på klokken.
Vi var rimelig stolte av oss selv altså, og måtte så klart skryte av oss selv også, samtidig som vi måtte poengtere alle feil alle andre hadde gjort. For en gjeng vi er altså. Alle ville som nevnt tidligere være best i alt, så litt må man jo hakke på hverandre bare for å poengtere litt. Det var bare gøy og ingen tok seg nær av ting vi sa, eller gjorde, heldigvis. Uansett- vi kom oss ut før tiden!
SpisRiktig.no tilbyr matkasser levert på døren med ferdig laget mat. Perfekt i en travel hverdag, tenker jeg. Kristoffer trener en god del. 5 dager i uken. 3 av de dagene er litt mer utfordrende enn andre, da han nesten ikke rekker hjem fra jobb før han skal på trening. Nå mens jeg går hjemme er det ikke like hektisk, siden jeg da har tid til å lage mat, så lenge jeg greier å følge tiden.
Men jeg skal ut i jobb etter hvert jeg også, desto før desto bedre, og da blir det brått ikke tid til matlaging før trening, siden han ikke kan spise mye middag rett før han skal trene. Spesielt ikke de tre første dagene i uken hvor han trener mest. Vi har derfor blitt enige om at dette er noe vi vil prøve ut for å se om det kan fungere for oss i en litt travel hverdag.
Maten ser jo unektelig god ut, og hvis den er like god som den ser ut til er det helt klart verdt det i en travel hverdag, syns jeg. Vi er enige om å prøve det ut 3 dager i uken, på de dagene Kristoffer trener mest. Vi skal legge inn en bestilling til rett over nyttår. Jeg er veldig spent og håper virkelig de står til forventningene. Jeg har hørt mye positivt om dem.
Det er i alle fall verdt å prøve ut, tenker vi, så får vi se. Det er ingen bindingstid og man kan gjøre endringer for den kommende uken hvis det er behov for det. Er man for eksempel på reise kan man sette abonnementet på pause, slik at man ikke får levert mat de dagene man ikke er hjemme. Enkelt og greit. Hvis du bruker rabattkoden “RABATT” i kassen får du 15% på første uken.
Har du noen erfaring med SpisRiktig.no sine matkasser?
Dagen skulle begynne kl. 09.15 slik at vi skulle rekke å ta en tur innom Havaristen, en billigbutikk i Enebakk. At vi blei bittelitt forsinket trenger vi ikke å snakke om. Min etg sin skyld, liksom. Vi måtte stoppe på en bensinstasjon i Moss. Noen var sultne og noen måtte på do. Jokkmokk hadde kjøpt en tortillachipspose, som Magnus nesten satte seg på når vi skulle dra igjen.
Det er litt krise liksom, å sette seg på en chipspose slik at alt bare blir smuler. Jokkmokk greide heldigvis å redde chipsen sin. Når vi endelig kom oss til Havaristen var det bare til å ta en kjapp runde rundt butikken for å se om det var noe å kjøpe. Vi fant litt småtterier alle mann, faktisk. Det mest hysteriske var at Jokkmokk fant en prompepute han skulle bruke på Magnus.
Vi løp ut i bilen mens Mona og Magnus, tanten og onkelen min altså, fremdeles var inne på butikken. Jokkmokk forberedte prompeputen og i det Magnus var på vei inn i bilen la han prompeputen under rumpen hans. Prompeputen funket helt perfekt. Det er ofte de ikke gjør det. Magnus blei litt rar i fleisen, liksom. Vi lo veldig godt hele gjengen. Det blir mye latter i en full bil.
Det tok ikke mange sekundene før lukten begynte å spre seg i bilen. Alle begynte å klage høylytt, bortsett fra Magnus, og bortsett fra Jokkmokk som begynte å lukte febrilsk på prompeputen. Latteren blei ikke mindre når Jokkmokk spurte om prompeputen faktisk kom med lukt, mens det viste seg at Magnus hadde sluppet en smyger i det han satt seg inn i bilen.
Jeg har i alle fall funnet neste års Halloweenkostyme til Magnus!
Det er ikke ofte man ler så mye av prompeputer og faktiske promper, men dette var så hysterisk at vi datt ut i latterkrampe hele gjengen. At 3 av 5 i bilen var nok så brisne allerede gjorde ikke saken bedre. Latteren satt mildt sagt lett hele veien. Resten av veien inn til Oslo tok vi en del quiz for å varme opp til Escape room. Vi greide oss nok så bra altså, sånn egentlig.
Vi trenger ikke å snakke om mine smått hysteriske utbrudd når vi kom inn til Oslo og skulle finne parkeringsplass. Jeg var altså sjåfør og jeg hater å kjøre bil i Oslo. Jeg hater i grunn å kjøre bil alle plasser. Til butikken og hjem igjen er greit nok. Vi kom oss i alle fall inn til Oslo og fant et parkeringshus som var helt sykt trangt. Null riper i lakken likevel, så stolt av meg selv der altså.
I går var jeg, som sikkert de fleste veit, en tur til Oslo med Kristoffer, tanten og onkelen min og en kompis til Kristoffer for å prøve oss på Escape room. Etter det hadde vi en avtale om å møte en venn og kjæresten hans for å spise litt før vi skulle hjemover igjen. For å si det sånn, det skjedde så sinnssykt mye på denne turen at jeg må dele det inn i flere innlegg over et par dager.
Hvis ikke kommer innlegget til å bli en mil langt, og det tviler jeg på at det er noen som orker å lese. Hele dagen blei så mye bedre enn vi kunne se for oss. Jeg tviler på at jeg er den eneste som har veldig vondt i magemusklene og kjevene etter å ha ledd som en gal i timesvis i går. Jeg håper bare jeg skal greie å gjenfortelle dette på en måte som faktisk gir inntrykk av hvor sykt gøy vi hadde det.
