Jeg blir så lett påvirket.
I går så jeg Utøya-filmen. Selv om det er 7 år siden det skjedde, så sitter det dypt i en enda. Den dagen er en dag som aldri vil bli glemt, uansett hvor lang tid det tar. Jeg kjente ikke selv noen personlig, men jeg har flere nære som mistet noen den dagen. Uansett om man kjente noen som var direkte berørt den dagen, eller ikke, så føler man virkelig på sorgen over det som skjedde, og den sorgen sitter dypt. Det var rett og slett vondt å se filmen, selv så mange år etter.
Jeg satt med en klump i magen fra første sekund. Man veit hva som kommer til å skje, man veit at det er barn og unge som dør, på en helt grusom måte. Frykten og panikken de må ha følt den dagen kom veldig godt frem i filmen, og jeg kjente veldig på det. Jeg blir så lett påvirket av slike ting. Jeg tar det så nært til meg. Det blir så altoppslukende, på en måte, men jeg greier ikke å gi slipp på det. Det tar så mye plass i tankene, og følelsene. Jeg er sikkert ikke aleine om det.
Jeg blir så lett påvirket av det at det til og med styrer drømmene mine. Når dette skjedde, for 7 år siden, slukte jeg hvert eneste ord som sto om saken i samtlige aviser, både papirutgave og nett. Det resulterte i flere måneder med mareritt. Det kom til et punkt der jeg bare måtte slutte å lese om det. Det tok så mye av meg. Jeg hadde mareritt i natt, og det kan godt hende jeg har det en stund fremover. Det går over, etter hvert. Filmen var så uendelig trist og vond.
Har du sett Utøya-filmen?
_____________________________________________________________________
#personlig #vondt #følelser #utøya #terror #størstavalterkjærligheten
_____________________________________________________________________
Har ikke sett filmen selv, men tror nok jeg vil reagere på samme måte..
Hei!
Ja jeg så den da den kom ut………….. jeg hadde en klump i magen også…… gjennom hele filmen. Jeg følte litt av redsla dei måtte følt. Hjelpeløsheten…………. frykten å ikke vite………………. en god fortelling om det som skjedde synes jeg. Måtte sitte og prate om filmen etterpå med hun jeg var sammen med og såg den. Var helt tom innvendig. En veldig sterk og vond men viktig film.
Ikke sett den, sikkert trist og vond. Må jo være det. Jeg husker dagen som i går.
En annen ting. Fin header du hadde fått 🙂
Ofte: Ja, er vanskelig å ikke føle noe <3
MJmettejosteinsdatter: Ja, det var så mange følelser og jeg kan ikke la være å tenke på hvor forferdelig det må ha vært for de som faktisk var der og løp for livet, med tanke på hvordan man selv følte hjemme i sin egen sofa liksom <3 <3
Ja, vi også måtte prate litt om det for det går liksom innpå en <3
frodith: Ja, de fikk virkelig frem følelsene i den. eg syns det var ille hjemme i min egen sofa liksom- tenk deg de som faktisk løp for livet den dagen <3 <3 <3
Tusen takk 🙂 Har jobbet et par uker med å få til nytt bilde 🙂
Kommer nok aldri til å klare å se filmen.. Jeg klarer ikke slike ting, jeg er som deg og tar alt til meg. Jeg kan kjenne det skikkelig på kroppen ;s
Jeg er en alt for følsom person, jeg vet at det blir jævlig at jeg blir redd, kvalm, gråter… derfor kommer jeg nok ikke til å sen den.
Søtmonsen ): Jeg forstår deg godt der <3 Jeg er så detaljestyrt og må liksom vite mest mulig, så jeg måtte på en måte se filmen. Det gjør ting verre for meg, men jeg liksom må <3
Den lille Pandaen c:: Har full forståelse for det, for det er en utrolig vond film, samtidig som den på en måte er fin. Føler det litt feil å si fin, men den har noe over seg. hvordan de hjalp hverandre selv om det satte dem selv i fare- ja, det var liksom noe fint over den også <3
ER den på film nå? Venter så veldig på den. Søsteren min var der. Gikk heldigvis bra med henne. Men jeg var som deg. Leste absolutt alt og gjør det til dels enda. <3
Malin: Vi kjøpte den på Viaplay.
Oi, var søsteren din der? Det kan jeg ikke huske å ha fått med meg <3 Så bra at det gikk bra <3
Ja, nå er jeg litt der at jeg leser, men jeg bruker ikke timesvis hver dag på det, slik som de første månedene.
Jeg er nok som deg..og kan ikke se den filmen…får så vondt..og hadde det helt forferdelig når det hendte….TAnken på det marerittet de hadde…grusomt!! Så nei..tørr ikke se den….
Har ikke sett filmen men kanskje en gang. Men det haster ikke……
Jeg så filmen på kino da den kom, og for meg ble det for voldsomt å se den på stort lerret med alle lydene som ble så forsterket. Ble veldig deprimert etterpå, og fikk ikke filmen ut av hode på et par dager. Som de fleste andre husker jeg dagen da alt dette skjedde alt for godt. Jeg kjente heller ingen som var på noen av stedene eller som mistet noen. Derimot var jeg på jobb rett i nærheten når det smalt, og kjente trykket av bomben veldig godt inne. Det å se ødeleggelsene utenfor, og så få vite om alle de som mistet livet eller var berørt på en måte har satt sine spor. “Vi skal aldri glemme”
Har ikke sett filmen enda, men har planer om det. Jeg må bare manne meg litt opp til å gjøre det først..
Toini: Skal man se filmen må man i alle fall være forberedt på alle mulige måter. Jeg syns de har laget filmen bra og med respekt. Kun i to sekunder fikk man se glimt av gjerningsmannen- og det syns jeg var bra. At det var null oppmerksomhet på han.
Jeg så en thrailer for mange år siden, på en Utøya-film liksom amerikanerne (trur jeg det var) hadde laget. Den var ikke ok! Så jeg er glad regissøren faktisk har laget filmen slik de har laget den <3
Anonym: <3
Vera Lynn: Vi har kinorom i kjelleren med stort lerret og bra lyd- og jeg skjønner akkurat hva du mener. Hadde nok kunnet se den i stuen, for å si det sånn. Den er jo vond nok å se på likevel liksom <3
Huff, må ha vært en forferdelig følelse av å kjenne det og oppleve det så nære <3
Silje: Ja, jeg har mannet meg opp siden den kom på kino. Men uansett hvor mye man manner seg opp, og man veit hva som skjer, så er man liksom ikke forberedt uansett, for følelsene tar litt overhånd altså <3