FØRSTE DAG I LILLEHAMMER.

Så sliten som man kan bli.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Dagen begynte nok så tidlig, med frokost kl. 08.00. Kl. 09.00 hadde vi vår første time. Litt sånn praktisk info om ukesplanen og ellers litt forberendede på hva vi kommer til å høre mer om i forhold til diagnosen i løpet av uken. Mye prat, med andre ord. Jeg trur alle er like trøtte i dag, etter en natt med minimalt med søvn pga masse lyder og bråk alle veier. Litt gjesping blei det, med andre ord. 

Etter lunsj var det tid for møte med fysioterapeut og lege, med litt pause mellom hver av timene. Herlighet som jeg har vært avhengig av disse pausene. Jeg er så sliten i dag liksom. Lite søvn og mye nytt som skjer. Møtet med fysioterapeuten var så som så vel. Vi gikk egentlig bare igjennom hva jeg har lært tidligere og snakket litt rundt om hvorvidt det har fungert for meg. 

Det har vært kaldt i Lillehammer i dag! 

Han syns likevel at opplegget jeg hadde fått fra tidligere fysioterapeut og lege var bra, og at jeg var både oppegående og fornuftig, så jeg kunne bare fortsette med det jeg gjør enda en god stund. Jeg kan også begynne på kampsport som jeg har vurdert en stund. Det må jeg se litt nærmere på når jeg har vært der. Legetimen var litt mer spesiell, om man kan si det slik. 

Denne legen kunne liksom ikke forstå alt, og det kan ikke jeg heller. Som jeg bare måtte si: det er det jeg har fått beskjed om av flere leger, fysioterapeuter og spesialister, og gjør og tar ting deretter. Mer enn det veit ikke jeg heller. Legen stilte litt spørsmål ved den kroniske betennelsen i hofter og knær. Jeg blei ikke klokere når jeg gikk ut der i fra, så det får bare være, tenker jeg. 

Kunstverket er snart ferdig. 

Etter disse to møtene var det egentlig tid for bassengtrening, men av erfaring fra jeg tidligere har trent i varmtvann og betennelsen i hoftene og knærne blir helt ekstreme valgte jeg det bort. Planen da var egentlig at man skulle gå en tur, men jeg var så sliten at jeg ikke orket. Jeg blei heller sittende å prate litt med de andre på gruppen som ikke skulle ha bassengtrening også. 

Og brått var det jo middagstid. Jeg føler ikke vi gjør annet enn å spise, altså. Mat fire ganger om dagen. Det er jo bra det, men man rekker liksom aldri å bli ordentlig sulten. Men mat må man jo ha, så. Etter mat var det en liten halvtimes pause før dagens siste økt. Ingen visste helt hva vi skulle, så det blei mye tulling om at vi skulle brodere. Brodere liksom. Vi lo godt. 

Hånden min er “photoshoppet” altså. Den er ikke så perfekt til vanlig. Kremt. 

Det blei ikke brodering, men silkemaling, eller hva det heter når man maler på silke. Vi var delt inn i tre grupper og fikk hvert vårt ord vi skulle formidle gjennom maling på silke. Det var gøy det altså. Vi lo godt og maling er jo nok så gøy. Det var ingen av vår sterke side for noen av oss, så bildet blei litt så som så, men vi gjennomførte i alle fall. Og så lo vi enda mer. Herre jemenin.  

Bildet blir ferdig i kveld, så vi får se sluttresultatet i morgen, eller noe. Det kan bli spennende det. Nå er det straks klart for kveldsmat, og etter det er det bare til å hive seg i dusjen, hoppe i pysjen og finne dyna. Jeg er så sliten, så jeg trur ikke jeg orker å være så veldig sosial i kveld. Jeg får se hva jeg orker etter dusjen i så fall. Akkurat nå orker jeg ikke å tenke på kveldsmaten heller. 

Har du hatt en fin dag i dag? 

___________________________________

#kronisksyk #diagnoseopphold #lillehammer

___________________________________