HVERDAG- NÅR MAN DRØMMER HELT SYKE DRØMMER.

 

Jeg drømmer så mye rart at jeg noen ganger kan bli sliten av å sove. 

 

Av en eller annen merkelig grunn fikk jeg ikke sove i natt, til tross for at jeg ikke la meg før på morgenkvisten på søndag, og sto opp noen få timer seinere. Jeg var jo evig trøtt hele dagen, men tvang meg selv til å holde meg våken. Jeg sovnet ikke før klokken hadde passert tre i natt. Litt stress. 

Jeg måtte derfor sove en liten time etter jeg hadde gitt hundene morgentur. I dag skulle jeg nemlig på jobb okke som! Jeg er mye bedre i formen. Skulderen og ryggen er fremdeles veldig vond, men ikke så ille at jeg må spy ved minste bevegelse. Men jeg drømte like så godt at jeg var i dårlig form.

Du veit du er trøtt når du drømmer at du sover liksom. Drømmen var i tillegg veldig slitsom og fryktelig rar, om ikke på grensen til syk. Jeg drømte at jeg lå å sov fordi jeg ikke var i form. Plutselig våknet jeg av at det kom en eldre mann inn på rommet mitt, som måtte levere noe hundeutstyr han hadde kjøpt. 

Jeg hadde ikke peil på hvem denne mannen var. Jeg kjente han verken i drømmen eller i virkeligheten. Det sies nemlig at personer man drømmer om, om så bare utseende, er mennesker man har sett i virkeligheten. Jeg var veldig forvirret der jeg lå og i så dårlig form at jeg ikke greide å våkne skikkelig. 

Han hadde sluppet hundene ut i fra hunderommet og plutselig var både Musika, Leon og Mini oppe i sengen min. Petter er tydeligvis mest oppdratt av alle, selv i drømmene, for alle veit at soverommet er fy-fy så han lå på gulvet ved siden av sengen. I tillegg hadde han rasert hele leiligheten min.

Og ikke nok med det. Han hadde gitt kattene mat, og da tørrór og ikke fisk, som da Leon nå skal ha. Stress i drømmen til og med. Det sykeste var vel at både Leon og Mini plutselig kunne snakke. Heldigvis hadde de bare fine ting å si, men det er nok så sykt da, med snakkende katter. 

De hadde absolutt ikke de stemmene som jeg hadde trudd. De snakket veldig lyst og pipete. Altså, snakkende katter og jeg henger meg opp i stemmene liksom, selv i drømmene. Jeg fikk tilslutt bedt denne fremmende mannen om å dra. Kort tid etterpå våknet jeg av en ny person på rommet mitt. 

Jeg har heller ikke peil på hvem denne gutten er, verken i drømmen eller i virkeligheten. Denne gutten skulle hente noe så rart som en klatreteip. Jeg har ikke peil på hva klatreteip er, men han trengte det i alle fall når han skulle ut i en fjellvegg for å klatre. Leiligheten var fortsatt bombet etter forrige besøk. 

Det var ikke bare lett å finne denne klatreteipen. Jeg visste ikke en gang hva jeg skulle lete etter. Men, jeg kom meg opp i fra sengen og måtte kave meg igjennom en helt rasert leilighet for å finne denne teipen, som jeg ikke visste hvordan så ut. Alt han sa var at den var brun. Javel, liksom. 

Jeg fant den tilslutt mellom alle klær som var kastet ut på gulvet på soverommet, av den første mannen. Han dro heldigvis med en gang han fikk teipen og da måtte jeg rett og slett bare våkne og stå opp for da var jeg så sliten at jeg ikke orket å sove mer. På ordentlig altså. Er det mulig? 

 

Drømmer du noen ganger helt syke drømmer? 

 

________________________________

#hverdag #drømmer #sove #påvirkning

________________________________

26 kommentarer
    1. Å gud, som jeg kjenner meg igjen =p Og det verste er når det du drømmer er så virkelig at du ikke helt skjønner om det er drøm eller ikke når du våkner!

    2. Uff..ja det hørtes skikkelig stressende ut! herlighet for en drøm! ja jeg drømmer også ofte syke ting..og noen ganger husker jeg de når jeg våkner på natten..men ikke etter å ha sovet igjen.. irriterende..men kanskje like greit..Drøm søtt i natt da! ha en god kveld!

    3. dvergpinschere i mitt hjerte: Satser på en litt mindre stressende drøm i natt ja 😛 Det er svært, svært sjeldent jeg ikke husker drømmene mine, men de gangene jeg absolutt ikke kan huske at jeg har drømt er også de dagene jeg våkner og er mest opplagt- da har jeg nemlig hatt en rolig og avslappende natt uten mye forstyrrelser 😛 Jeg sover jo ikke så tungt, så jeg er veldig urolig om natten i forhold til drømmene også.

      Men i natt skal jeg i alle fall sove. Skal på varmtvanntrening i kveld så da blir jeg kanskje ekstra sliten når jeg skal sove 🙂

    4. dreamofstyle: Ja, det er det verste :O Drømte en gang når jeg var liten at jeg gikk gjennom isen. Den drømmen var så virkelig at jeg til dags dato ikke kan si om det var en drøm, eller om det var virkelig. Men i følge foreldrene mine har jeg aldri gått igjennom isen. Men, drømmen var så virkelig at jeg til dags dato har litt problemer med å gå på is- vil helst stå på skøyter på en bane liksom 😛

    5. dreamofstyle: Det er bra da- kjedelig når man blir så påvirket at det begrenser seg litt i hverdagen 🙂 heldigvis er det ikke så ofte jeg må ut på en is da- men hvis jeg er blri jeg smått hysterisk når isen begynner å smelle rundt meg 😛

    6. Ha-ha, jeg synes jeg hører kattene prate 😀 Jeg drømmer ingenting jeg…sjelden jeg husker NOE hvertfall..så det føles om uten drømmer…Men jeg vet alle drømmer…Ikke spennende hvertfall, når jeg ikke husker noe…eller at jeg HAR drømt… Jeg vil gjerne drømme om snakkende katter 😀

    7. Må smile litt da. Du har det for travelt altså. Hvertfall i drømmene. Og det verste er at man blir s0 sliten av sånne drømmer…

    8. Hehe, hørtes slitsomt ut ja ;o Jeg har ofte veldig merkelige drømmer. Her om dagen drømte jeg noe veldig urovekkende, og brå våknet. Fikk ikke sove igjen etterpå x.x Drømte at jeg hadde svelget en edderkopp, så jeg bråvåkna fordi jeg var tørr i munnen, men turte ikke svelge i frykt for å kjenne at det var noe i halsen min xD Hahah…

    9. Haha, det værste er når jeg skal forklare de til andre. nå sist hadde jeg en såpass fæl..virkelighetdrøm at jeg begynte å gråte da jeg våkna.. 🙁 fordi det var så nært virkeligheten at det kunne ha skjedd..

    10. Den lille Pandaen c:: Slike drømmer er fæle :O Våkner ofte av at jeg gråter i drømmen og så gråter jeg når jeg våkner også liksom- noen ganger høyt :O

    11. Jeg våknet med et rykk, også skulle jeg forklare i redsel til samboeren også begynte jeg å gråte… hulke, jeg trengte å borre hode i halsen hans og gråte en lang stund, før jeg fikk samlet meg…og han klarte å roe meg ned å fortelle at den drømen ikke var sann.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg