SI HEI TIL HJALMAR!

Livet skjer og noen ganger skjer alt på en gang. 

Dette er Hjalmar og han flyttet litt sånn spontant inn til oss på fredag kveld. Han er verdens fineste, snilleste og mest kosete pusegutt ever! Han er en voksen gutt på 10-12 år (når eier sier 10-12 år, da er de garantert 12 år, kanskje til og med 13 år, så jeg tar utgangspunkt i 12 år). Grunnen til at han flyttet inn til oss er egentlig litt sånn dårlig kommunikasjon. Prøv å se om du greier å henge med under her, når jeg var på besøk hos lillesøsteren min og lillebroren min også var der:

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Elevele: Se her, jeg skal få kattunge om ca. 3 uker, er han ikke bare supersøt (mens jeg viser bilde av kattungen)? 

Lillebror: Vil du ha Baibis, Baibis trenger nytt hjem.

Elevele: Nei, jeg skal ikke ha noen Baibis, jeg skal ha katt.

Lillebor: Biabis er en katt, han trenger kanskje et nytt hjem. 

Kristoffer: Nei nei, det er mer enn nok med en kattunge! Med mindre det er en Main Coon da, da kan jeg gå med på det. 

Lillebror: Ja, men jeg har en Main Coon også, dere kan få den.

Elevele: Nei, med mindre det er en rød katt så skal jeg kun ha én kattunge.

Lillebror: Jeg har en rød katt også, en Norsk skogskatt, dere kan få den også hvis dere vil. 

Her begynner jeg jo å slite litt med å si nei til alle disse kattene da. Det var ikke sånn at alle trengte nytt hjem, egentlig bare én, men plutselig har jeg lyst på alle sammen. Selv om jeg etter at Cupid døde januar 2023 sa at jeg absolutt ikke skulle ha flere katter før om tidligst 10 år. Jeg mente det så alvorlig at jeg gav bort absolutt alt av katteutstyr; kloremøbler, vannfontener, leker, ja alt, bortsett fra en kattedo. Jeg hadde sagt nei til kattungen i 5 uker også, men plutselig sa munnen min ja i stedet for nei – jeg var like sjokkert som alle andre. Så da måtte jeg begynne å bestille inn nye møbler, leker, senger, vannfontener og det som er.

Et par dager etter samtalen over her begynte jeg å tenke på alle disse kattene hvor i alle fall én av de trengte et nytt hjem. Det var ikke krise med å få et nytt hjem, det var mer pga harmonien i flokken. Noen ganger kan individer krasje litt og da er det best for alle parter at man finner et nytt hjem til den som er litt utenfor. Jeg sender melding til broren min for å høre litt mer om denne røde katten hans. Jeg elsker jo røde katter, spesielt hvis de har lang pels. Jeg presiserer at Kristoffer helst vil ha en Main Conn i så fall, men at jeg ville ha en rød katt og at det uansett er jeg som bestemmer for det er jeg som tar meg av og betaler absolutt alt for disse dyrene.

Så hvis han ville kunne vi adoptere en rød katt. På fredag (boren min bruker 1-3 dager på å svare på meldinger) blir vi da enige om at vi (Kristoffer må så klart kjøre meg siden jeg fremdeles har “promille” etter operasjonen) skal komme og hente den røde katten. På dette tidspunktet trur jeg at jeg skal hente lillebroren min sin røde katt, som er blanding av Norsk skogskatt (de er litt større enn vanlig huskatt), jeg blir derfor litt overrasket og satt ut når naboen hans kommer inn med sine katt, som viser seg å være en RØD MAIN COON. Ha ha. Broen min hadde jo misforstått helt, og trudde da at siden Kristoffer ville ha Main Coon og jeg ville ha rød katt, at vi ville ha en rød Main Coon.

Altås, det er jo på en måte vinn-vinn, Kristoffer får Main Coon, jeg får rød katt og fortsatt er det bare én katt. Jeg fikk ikke sett så nøye på han gjennom buret, annet enn at han var stor og rød. Det viste seg at kattene til broren min egentlig bor mest hos naboen (det er et sånt nabolag), men at hennes katt, Hjalmar ikke helt blei tatt inn i varmen av broren min sine katter. Så han tenkte at han kunne prøve å finne nytt hjem til en av sine katter for å se om det hjalp, mens naboen da tenkte at det var beste å finne nytt hjem til Hjalmar, og der var kommunikasjonssvikten komplett mellom alle parter. Ha ha. Som dere kan se blei Hjalmar med oss hjem, selv om det ikke akkurat var planen å adoptere en gammel pus.

Men det var han som sårest trengte et nytt hjem og da kan ikke jeg si nei. Se på den vakkerskatten da. Når vi kom hjem og fikk han ut av buret kunne jeg konstantere at han ikke er en Main Coon, i alle fall ikke en renraset. Jeg kan gå med på at han er en Main Coon-blanding. Han er stor og har visse trekk, men han er absolutt ikke en renraset Main Coon. Men han er rød, han er supersnill og kosete, så vi er fornøyde. Jussi-Pussi fikk seg en liten lusing gjennom buret når vi kom hjem så han lærte fort at man ikke kødder med store puser. De er ikke bestevenner enda, men de sover i samme sofa og tolererer hverandre helt fint. Krysser fingrene får at det går like bra med kattungen etter hvert.

Jeg skal bestille en veterinærtime til Hjalmar så fort de åpner i morgen for å barbere han. Han har masse floker i pelsen, spesielt under magen, og han viser tydelig ubehag pga det, så det skal vi fikse med en gang! Han skal uansett være inne en god stund så han blir vant til å være her, og vinteren er dessverre like rundt hjørnet så han kommer ikke til å være mye ute så om han mangler litt pels en stund gjør ikke det noe. Det viktigste er at han ikke har ubehag. Jeg kunne ha klippet og barbert han selv, men siden han allerede viser ubehag og han er helt ny hos oss vil jeg ikke at han skal hate meg, så da får heller veterinæren være dum. Men ja, si hei til Hjalmar.

Trur du Hjalmar er en renraset Main Coon?

ELEVELE

#katt #maincoon #rødkatt #hverdag #livetmedkatt #katterbest