I natt har den ene visdomstannen tatt helt av. Jeg hadde litt vondt i går kveld, men i natt har tattkjøttet bare hovnet helt om, så jeg er helt øm og vond både inni i munnen og hele kjaken. Det er jo ikke direkte vondt som i smertefult, men det er fryktelig ømt og ubehagelig. Og ikke minst irriterende. Jeg håper det kan gi seg snart for det har vært en passe kjip dag pga vondt i kjeften.
I dag har jeg vært på trening igjen. Det føles veldig bra! Det er kickboksing på tirsdag og torsdag, men nå kunne jeg nesten ønske det var en dag til i uken. Da hadde jeg på en måte trent “optimalt” i forhold til hva jeg burde. Jeg har egentlig veldig lyst til å ta meg en joggetur innimellom også, så vi får se hva jeg får til etter hvert. Skal ikke ta helt av riktig enda. Så sprek er jeg ikke.
Det var en god treningsøkt i dag. Jeg trur jeg lære noe nytt. Ikke alt er like logisk for kroppen som for hode, men med litt veiledning får jeg det som regel til. Jeg syns det er litt rart da og skulle sparke med det fremste beinet, og landet med det beinet foran igjen. En ting er å sparke med det, men jeg vil helst trekke det tilbake under landingen. Kompliserte greier. Egentlig ikke.
Det går bedre, og jeg føler at jeg har litt mer kontroll nå enn for bare tre ganger siden. Det blir også gøyere og gøyere desto mer kontroll man føler man får, så dette går jo bare en vei- fremover. Jeg har litt tannverk i dag. Eller, tannverk er jo ikke helt riktig. Ene visdomstannen er teit, og det kjennes. Men jeg gjennomførte treningen, så nå kan jeg sitte i sofaen med god samvittighet.
I dag var det ganske så tykk tåke når vi gikk morgenturen. Det var sånn at det var vanskelig å se billysene før de var rett ved oss. Men vi kom oss helskinnet over veien, to ganger. Tåke gir en trolsk stemning, syns jeg. Jeg veit ikke hvorfor, men hagen på bildet over minner mer om en kirkegård, enn en hage. Den mangler bare gravstøttene. Tåke på kirkegård er mer creepy.
Flaks jeg fant denne på den lille rusleturen med Petter så jeg hadde et bilde å vise. Det er så deilig at våren endelig er her for fult. Vi har hatt et åar veldig kalde dager, men i dag dukket plutselig solen opp igjen. Og solen varmer! Jeg blei nesten litt svett på den lille kilometeren vi gikk. Da gikk jeg ikke en gang fort. Man må bare nyte, for brått regner det og da er det ikke like kjekt med tur.
Før trening var jeg ganske så sliten, men nå etter trening har jeg nesten masse energi. Energien forsvinner vel så fort jeg må ned i kjelleren å henge opp klær før jeg legger meg, men. Det er deilig å endelig føle at man har hatt en effektiv trening, men likevel ha energi til overs, i stedet for å være helt pannekake liksom. Gleder meg allerede til torsdag og neste trening. Det blir bra.
I går gikk jeg helt seriøst å la meg kvart over åtte, etter å ha ligget å duppet av på sofaen den siste timen. Jeg var altså så trøtt i går. Jeg sov så dårlig på natten, så jeg var megatrøtt hele dagen. Stakkars Petter fikk ikke akkurat så mye tur i går, med andre ord, men han sover alltid når jeg sover, så det gikk bra. Jeg var opp en, eller annen gang på natten, men da ville han ikke ut.
Mini var med på morgenturen i dag.
Jeg var ganske så død i sengen frem til jeg sovnet helt sånn i ellevetiden. I dag er jeg med andre ord ikke trøtt, i det hele tatt faktisk. Men jeg kjenner jeg er sliten etter en lang dag på jobb, så jeg må bare slappe litt av før jeg skal på trening i kveld. Satser på at jeg overlever treningen. Jeg har gledet meg til denne treningen siden forrige uke, så det går sikkert veldig bra.
Endelig hjemme fra jobb, tenkte jeg. Jeg sov dårlig i natt, så jeg har vært trøtt i hele dag, så jeg har gledet meg veldig til å komme hjem. Jeg kommer meg inn i gangen og tar bare med Petter ut på utsiden, slik at vi heller tar en tur litt seinere. Vi går inn igjen og jeg skal til å dra av meg luen for å legge den på plass i det jeg ser i side synet at noe svært kryper rett ved siden av meg!
Jeg ser med en gang at det er en svær edderkopp og at den gjemmer seg i kurven sammen med luene mine og en del annet stæsj. Jeg får helt noia, men tenker at jeg bare må ta meg sammen- jeg er tross alt hjemme aleine. Jeg står i døråpning, etter å nesten ha flydd ditt i panikk, og kjenner bare at jeg ikke greier å ta meg sammen. Det går bare ikke. Jeg bare takler ikke disse krypene.
Jeg må tilslutt opp til tanten min for å spørre om hu kan hjelpe meg. Hu er ikke så begeistret for disse krypene hu heller, men hu er i alle fall ikke like hysterisk som meg. Det endte opp med at hu tok med seg hele kurven ut, etter at jeg gjemte meg langt opp i trappen, og rømte alt ut på bakken. Det var ikke bare lett å få den bort i fra alle tingene der den kavet rundt i grusen.
Jeg blei så sykt redd hver gang jeg så den, så jeg skremte vel livet av hele nabolaget med skrikingen min. Jeg må liksom forsikre meg om at den faktisk ikke blir med inn igjen. Jeg har skikkelig problemer med å stole på andre når de sier at den er borte. Huff. Ja ja, nå er den i alle fall ikke mitt problem lenger og jeg kan vel snart slappe av igjen. Jeg blir altså så redd!
Først vil jeg si takk de de som meldte seg på giveawayen- det er alltid hyggelig når noen vil være med. Dere kom med kjempefine tekster alle sammen, så jeg greide ikke å plukke ut en vinner, det blei derfor til at jeg brukte en slik random number generator sak på nettet. Og da blei vinneren:
Jeg har en giveaway gående som avsluttes i kveld, så det er enda sjanse til å melde seg på. Bare trykk deg inn på bildet så kommer du direkte til giveawayen. Premien er altså Lightboxen på bildet.
Solen skinner og det er varmt! Det er faktisk varmt. Litt vind, men den er ikke bitende kald, så det går greit. I solen i le for vinden er det herlig! Det er egentlig perfekt vær for meg til å gi Petter en skikkelig skrubb, da han kunne ha ligget ute i solen å tørke, men jeg vil faktisk ikke ødelegge denne flotte dagen med å bruke tid på å bade han. Vi skal heller sette oss ut og bare nyte dagen.
