Hvis du, som Frodith og flere av oss, syns at det er litt stille her inne om dagen, og grunnen kanskje er at du står litt fast på hva du skal blogge om, så passer det jo perfekt at du blir med på VM du også. VM hos Frodith er ikke skummelt. Vi trenger ikke anstrenge oss mer enn å trykke på utløserknappen på kameraet/mobilen. Her skal vi bare dele fantastiske bilder!
Og som Vinter Måned sier så er det selvsagt bilder med vintermotiv som er listet opp over her. Et bilde pr dag. Tenk så flott det kommer til å bli hos alle oss med flotte vinterbilder hver dag en hel uke. Jeg skal i alle fall være med og regner med jeg poster første bilde allerede i i kveld. Jeg gleder meg allerede til å se bildene hos dere og på utstillingen i Frodiths Galleri.
Jeg har blitt litt påvirket etter en uke i Lillehammer, hvor temperaturen holdt seg kaldt, og snøen lå hvit og vakker alle steder. Det er jo utrolig vakkert når landskapet er helt hvitt, og ikke grått, sørpete og klinete slik det er her på Østlandet til en hver tid. De siste par dagene har det snødd en del og snøen ligger fremdeles hvit og fin på bakken. Vi får bare nyte det mens vi kan.
1. Kan nesten ikke vente til han får løpe fritt på golfbanen.
2. Hvitt overalt.
3. Det er fint borte på golfbanen.
Det er egentlig en ganske fin runde å gå sånn i forhold til sosialisering. Vi går på en grusvei som leder hele veien til festningen om man vil. Her kan man ofte møte på hunder slik at man får litt passeringstrening. Vi skrådde innom golfbanen slik at han fikk løpe fritt i fem minutter også. Vi møtte ikke på noen andre hunder i dag da. Men vi trener på å gå pent i bånd også.
4. Snø er gøy.
5. Det er ikke så mye snø, men det er tungt nok å gå likevel.
6. Må lukte overalt.
7. Mulig noe lukter veldig spennende.
I tillegg går vi forbi en byggeplass, med tungtrafikk, masse lyder og en haug av folk. Petter bryr seg ikke om lyder, eller store lastebilder, gravemaskiner og kraner i det hele tatt. En veldig trygg og stabil guttetass, med andre ord. Vi gikk ikke hele veien til festningen i dag, men tok av veien slik at vi kommer ned til butikkene. Da får vi litt sosialiseringstrening der også.
8. Winter wonderland.
9. Lille galningen altså.
10. Men han er fin da, selv om han er litt gal.
Vi rusler over parkeringsplassene til et par butikker og en bensinstasjon, med en del trafikk og folk. God trening på å gå pent det også. Og så tusler vi hjemover langs veien. På fortau selvfølgelig. God trening det også, langs en trafikkert vei. I dag tok runden nesten 45 minutter, siden vi tok en liten fem minutters omvei over golfbanen. En behagelig tur, rett og slett.
Jeg kjøper nye luer så ofte jeg kan. Jeg har egentlig flere luer enn de fleste rekker å bruke, men jeg kan bruke opp til flere luer hver dag jeg. Forandring fryder, kan du si. Er det veldig kaldt må man ha en veldig varm lue, og er det ikke fult så kaldt overlever man med en litt tynnere lue. Da er det greit å ha litt forskjellig å bytte på. Disse to er nok de søteste luene jeg har.
Redd en hare, røyk en rev. Se så søt den reven er da!
Fineste pusekattluen. Mjau.
De fleste begynner å bli vant med luene mine nå, til og med Doffen, selv om jeg har et par han absolutt ikke syns noe om. Merkelig, jeg som bare har fine, søte og kule luer. Noen kulere enn andre også, så klart. Min mening, i alle fall. Nei, nå skal jeg opp i 2. etg en tur og spørre om tanten min vil bli med på en liten spakveld. Huden min trenger litt ekstra pleie etter Lillehammer turen.
I dag var selvsagt en slik dag der Petter skulle oppføre seg som om han ikke fantes sosialisert what so ever! Han er litt unnskyldt da, for det luktet løpetispe lenge før vi kom inn i lokalet, og lokalet luktet maks løpetispe liksom. Han bare lå å gnålet og peip og skreik om hverandre. Man kan seriøst bli sprø av mindre! Jeg syns ikke gnålete hunder finnes det minste sjarmerende jeg altså.
På vei til å smiske til seg en haug med godbiter.
Alle som var der syns selvsagt det var gøy og søtt med en så stor hund som oppførte seg som en baibis, men det finnes ikke søtt i det hele tatt. Jeg veit ikke hvor mange ganger han fikk beskjed om å legge seg, men det var ikke like mange ganger som han fikk høre ordene “nei”, “tyst” og “slutt”, for å si det sånn. Mattilsynet står vel snart på døren vel, så dyreplageri det er å si “nei”.
La undersøkelsen begynne.
Han oppførte seg heldigvis inne hos veterinæren. Der er det jo bursdag, jul og nyttår på en og samme gang. Masse kos og masse godbiter. Veterinæren er jo så forelsket i Petter, så det er alltid stas for Petter å komme dit. Han sitter så fint på bordet også, og beveger seg ikke en millimeter mens veterinæren heiser den opp og ned et par ganger. Flinke guttetassen det.
Her får vi en hel skål med godbiter. Nam nam.
Han har lagt på seg 6 kilo det siste halve året, så nå begynner han å bli stor. Liten, men stor gutt likevel. Vi får se om han legger seg ut mer det kommende året, eller om han rett og slett bare all over blir en liten guttetass. Øyet er også mer eller mindre friskmeldt nå. Det er nesten helt borte, så vi kan gå ned til å dryppe én gang om dagen og så kan vi mest sannsynlig slutte helt om et halv år.
Og så avslutter vi med litt selvbetjening før vi tar turen hjem igjen.
Vi har liksom gått i fra å dryppe fire ganger om dagen, til to ganger om dagen til nå én gang om dagen og forhåpentligvis kan vi slutte på dråpene etter hvert. Om vi kanskje må dryppe litt i perioder kan vel kanskje hende, men det veit jeg ikke pr i dag. Jeg er bare fornøyd med at Petter i alle fall er så godt som friskmeldt nå, selv om han ikke feiler noe som går utover helsen.
I dag skal Petter på en liten kontroll hos veterinæren for øyet sitt. Vi drypper øyet hver dag, og man kan ikke lenger se at han har flekker på øynene. Men, det er en kronisk tilstand, så dryppe må vi hver dag og man må følge litt med slik at det ikke blusser opp igjen. Jeg er i grunn mest spent på vekten på han i dag jeg da. Han er en skikkelig late bloomer, og veier bare barnerumpe enda.
Det er det samme spørsmålet hver dag, nesten. Jeg er ikke en kjøkkenperson, for å si det på den måten, men jeg lager så klart mat når jeg må. Likevel er det et ork å skulle finne ut hva man skal spise hver dag. Jeg er ikke flink på kjøkkenet, så kreativiteten bugner ikke akkurat over, for å si det mildt. Det blir gjerne det samme hele tiden, og selv om det er godt kan man bli litt lei.
Det går mye i kylling her hjemme, og selv om jeg elsker kylling kan det bli litt mye altså. Men så er det det å finne på noe nytt å lage da, som man liker og ikke minst greier å lage uten de største katastrofene underveis. Jeg er som sagt ikke særlig flink på kjøkkenet og ting som er det enkleste i verden for deg er så absolutt ikke like enkelt for meg. Kom gjerne med middagstips.
Blogging kan selvfølgelig vare evig, da man ikke trenger annet enn en plattform å skrive ned ordene på. Man er ikke avhengig av lesere for å kunne blogge. Sånn sett kan blogging vare evig. Det er kun de som lever av bloggen som er avhengig av lesere. Jeg hører fra andre og ser litt rundt i kommentarfeltene at folk sier det er lite som skjer her inne nå, at det er stille fra veldig mange.
Er blogging rett og slett på vei ut? Tar man en titt på denne plattformen sin toppliste ser man helt klart at antall daglige lesere har sunket betraktelig i løpet av det siste året. Toppbloggere som jevnt over hadde 50.000 lesere hver dag er nå nede i 20.000 lesere, med noen unntak innimellom hvor de har en del mer. Men jevnt over har statistikken sunket ganske betraktelig her inne.
Det kan selvsagt være tilfeldig, bare en stille periode, men det får meg til å tenke på om dette faktisk er noe som kommer til å være stort også de neste 5 årene. Eller er folket litt lei blogg nå? Vixen, og alt det der er fremdeles stort innad i bloggverdenen, men er engasjementet fra folket på utsiden like stort enda? Jeg trur egentlig ikke det, uten at jeg kan si det sikkert.
Jeg merker også at det er mindre engasjement rundt omkring her inne, og mye mer stille nå enn tidligere. Folk som gjerne blogget hver dag blogger kanskje bare et par ganger i uken. Meg inkl. i perioder. Men for meg betyr ikke det alt, da jeg faktisk ikke lever av bloggen. Så lenge jeg får en liten bit av alle de herlige bloggerne jeg liker, så er jeg fornøyd. Men det får en selvsagt til å tenke.
I dag blei det en rolig tur bort på golfbanen. Det er det stor plass å løpe på nå når golfbanen er stengt for sesongen. Det er alltid deilig å strekke på beina, men det er så klart kjedelig for Petter å måtte løpe aleine. Naboen var like på bortsiden og aket i akebakken og det var så klart noe Petter ville være med på, men ikke denne gangen. Jeg fikk heller løpt litt sammen med han.
1. Petter vil helst vært med å ake.
2. Bare litt fokusert.
3. Nesefin.
4. Jeg elsker suss på nesen.
5. Sjarmerende.
6. Lille luringen min.
Vi løp og trasket bare rundt en halv time til sammen. Mer enn nok for min del i alle fall og Petter ligger som et slakt her nå, så han er nok fornøyd han også. Jeg skal på hocekykamp litt seinere, så det får bli en liten runde til kvelden også. Ellers skal vi bare ta det med ro i dag tenker jeg. Det er deilig å være hjemme igjen og bare kunne slappe av også.
I går var altså siste dagen i Lillehammer og sammen med den herlige gjengen som var der. Dagen begynte som vanlig med frokost klokken åtte, og vi måtte være ute av rommet til klokken ni slik at vaskedamene kunne vaske ut av rommene. Vi hadde fra klokken ni frem til lunsj kun én undervisningstime. Det gikk mest på hvilke organisasjoner man kan melde seg inn i og den slags.
Man trengte med andre ord ikke fylle hodet med masse informasjon. Noen av oss valgte å spise lunsj før vi tok fatt på turen hjem. Noen av oss skulle kjøre i flere timer, så da er det greit å være litt mett i magen. Vi fikk i alle fall sagt ha det til alle sammen før de dro, og det var både hyggelig og trist på samme gang. Men vi holder jo kontakten, så det blir bra. En så hyggelig gjeng altså!
Siste dag i Lillehammer.
Turen hjem gikk egentlig veldig greit. Jeg greide til og med å finne frem til Mysen uten de store problemene. Det var veldig kjekt å se Petter igjen. Man får jo helt abstinenser av å ikke ha han rundt seg hele tiden slik man pleier. Men jeg skal ikke lyve å si at det har vært litt deilig med fri fra alle “plikter” også. Uken har vært så hektisk at jeg hadde ikke orket tanken på kveldstur en gang.
Jeg blei sittende et par timer i Mysen å skravle før jeg dro videre hjemover. Jeg var så sliten, så jeg trengte den pausen, for å si det sånn. Og så var det rett i dusjen og videre ut på en burgerdate med Kristoffer. Kvelden avsluttet med en film på sofaen hvor jeg sovnet før slutten. Trøtt i trynet, liksom. Nå skal jeg snart ut på tur med Petter. Det er snø så vi må nok gå et sted han kan løpe.
I dag er en litt rar dag. I morgen skal vi hjem og det er vel noe av det vi har snakket mest om alle sammen. Vi gleder oss til å komme hjem til egne senger, barn, hunder og det som venter på oss, men det er en smule vemodig likevel. Vi har jo blitt godt kjent med hverandre og trives veldig godt i hverandres selskap. Vi ler og vi ler, vi gråter til og med litt innimellom, fordi vi blir så rørt.
Dagen begynte i alle fall med frokost, som vanlig. Herlighet, vi spiser fire ganger om dagen og føler at det eneste vi gjør er å spise. Men vi trenger det jo, og det er det mange av oss som har innsett og kommer til å fortsette med det når vi kommer hjem. Vi har ellers kun hatt én undervisningstime i dag, om relasjoner, kommunikasjon og seksualitet. Og litt generell info om pensjon og den slags.
Tåken er på vei bort for å gi plass til snøen.
Så var det lunsj igjen da, før vi kun hadde en halv times tid sammen med en sosionom hvor vi skulle snakke om målsetting og veien videre når vi kommer hjem. Og så sto vi i grunn fritt til å gjøre hva vi ville frem til klokken åtte i kveld. Alle måtte så klart ha med seg middagen før vi gikk litt hver våre veier. Noen dro til byen, andre gikk på rommet sitt og jeg og noen flere tok en tur i bassenget.
Noen spiste kveldsmat i byen, noen spiste kveldsmat i spisesalen, mens jeg og en gjeng til dro på kina’en og bestilte med oss mat der og satt og koste oss. Vi hadde med andre ord en veldig kort dag med undervisning og mye fritid. Hele 5 timer, og det var så deilig! Klokken åtte hadde vi en sosial sammenkomst ute i stuen med kake. Skravla har så klart gått i et hele kvelden.
Fint!
Det har vært en veldig koselig dag, men det er som sagt litt vemodig også, siden det faktisk er den siste kvelden vår sammen. Jeg kommer faktisk til å savne denne gjengen. Vi har hatt det veldig fint sammen. Vi sitter jo i samme båt alle sammen, samtidig som vi er veldig forskjellige på andre måter. Det er så mye støtte og motivasjon å hente hos hverandre og det trur jeg vi alle har trengt.
Nå har vi funnet sengen nesten alle sammen. Vi skal ha en siste undervisningstime i morgen før turen går hjemover sånn i lunsjtidene. Jeg er som vanlig trøtt og sliten, men tviler på at jeg får noe mer søvn enn på de andre dagene. Det er vel det jeg gleder meg til mest til å komme hjem, å få sove. Jeg kommer til å sove i en uke i strekk, minst. På tide å finne sengen.
