MÅTTE KASTE INN HÅNDKLEET.

 

Jeg bare takler det ikke. 

 

Første dag på diett i går. I dag har jeg kastet inn håndkleet. Jeg bare takler ikke så mye kjøtt. Første uken er kun egg og kjøtt. Jeg bare takler det ikke. Jeg liker egg, men ikke kalde egg! I forkant av hvert måltid gruet jeg meg kvalm. I går var jeg kvalm hele dagen. I dag orket jeg ikke å trykke i meg mer enn et halvt egg. Det kom opp igjen, sammen med all mat fra i går. Jeg blei dritglad for jeg følte meg så mye bedre etterpå. Den konstante metthetsfølelsen blei helt borte. Hurra. 

Men så måtte jeg spise lunsj på jobb og det gikk ikke veldig bra. Jeg greide å trykke i meg en tredjedel av mengden jeg egentlig skal ha, før alt bare kom opp igjen. Egentlig skulle jeg spise middag på jobb også, men så lang kom jeg ikke. Utover dagen blei jeg nemlig mer og mer dårlig. Jeg var dritkvalm, fikk skikkelig øresus, så høy at man besvimer hvis man ikke legger seg rett ned, og alt som var igjen kom opp igjen. Dritflaut å løpe mellom kontor og toalett hele tiden. 

Det endte med at jeg måtte dra hjem. Og så sov jeg i over tre timer. Jeg orker ikke tanken på mer mat, spesielt ikke kjøtt, så jeg har bestemt meg for at jeg skal fortsette på dietten, men at jeg går over på grønn uke i morgen. Da kan jeg spise salat og grønnsaker nemlig, og yoghurt med frø til frokost. Det er mye mer fristende. Jeg er faktisk nødt til å fungere på jobb, og når jeg da reagerer så veldig på å spise kjøtt, så er det bare til å ta hintet. Jeg hadde det slik sist gang også. 

 

♠ ELEVELE ♠

 

__________________________

#kronisksyk #diett #giopp

__________________________

HVA JEG BØR SPISE.

 

Kosthold er vanskelig. 

 

Som revmatiker finnes det ting jeg absolutt ikke bør spise, og ting jeg bør passe på at jeg ikke spiser i store mengder. Kosthold har altså så mye å si for helsen, og har man helseutfordringer i tillegg, slik som en revmatisk diagnose, så har det alt å si. Dette merker jeg godt. Man merker det ikke før man faktisk har prøvd det 110%. Jeg har lært veldig mye, spesielt etter diagnoseoppholdet jeg var på i Lillehammer i januar. Likevel er det vanskelig å følge dette slavisk. 

Kosthold er en livsstil, og det er vanskelig å snu over natten. Jeg har begynt i det små, og finner stadig nye ting jeg kan bytte ut med bedre alternativer. Selv om det finnes en god del jeg absolutt ikke bør spise, så finnes det også mye jeg kan spise. Det vanskeligste er vel når det kommer til kjøtt, og jeg har derfor ofte gått over til vegetarretter i stedet for. Jeg tenke jeg skulle ramse opp hva jeg ikke skal/bør spise, og så fortelle hva jeg spiser i stedet for. Det er ikke fint lite.  


Det går mye i gule tomater her hjemme. 

Rødt kjøtt, og røde frukt- og grønnsaker. 

Jeg bør styre unna alle dyr på 4 bein, og da spesielt svin. Svin er fryktelig surt, og det er ikke bra for kroppen, og det gjelder ikke bare revmatikere. Rødt kjøtt er ikke bra for revmatikere. Jeg kan ikke si nøyaktig hvorfor, men det henger altså sammen med stoffer som trigger revmatismen. Hvis jeg absolutt må spise rødt kjøtt bør jeg velge viltkjøtt. Viltkjøtt har også mindre fett, enn det husdyr har. Jeg bør altså spise mest fugl. Det går dessverre en del i kylling for min del. 

Det samme gjelder røde frukt- og grønnsaker. Det gjelder blant annet tomater, paprika og jordbær. Det gjelder dessverre appelsin også. Jeg er ikke avhengig av verken rød frukt, eller røde grønnsaker. Det går veldig mye i gule/orange tomater her hjemme. Det er ikke alltid like lett å få tak i, men da spiser jeg røde tomater. Det er ikke sånn at man blir syk av å spise litt rødt innimellom, men for meg som spiser frukt og grønt hver dag er det viktig å ha i bakhodet. 


I dag var det fiskeburger som sto på menyen. Gul paprika og gule cherrytomater. 

Fisk, fett, proteiner, vitaminer, pasta og brød. 

Der friske mennesker anbefales å spise 400-500 gram fisk i uken, bør jeg spise 600-700 gram fisk i uken. Det klarer jeg ærlig talt ikke, så jeg velger å spise trankapsler for å få i meg nok omega 3. I tillegg må jeg passe på at jeg ikke spiser omega 6, da det trigger betennelse i kroppen. Ellers er mettet fett noe jeg bør spise en del av. Proteiner er også veldig viktig og det samme med karbohydrater. Mitt kosthold bør bestå av 50% proteiner, 30% karbohydrater og 20% sunt fett. 

Ris og poteter bør spises i moderate mengder, og pastaen bør være av grov type. Det samme gjelder brød. I tillegg bør jeg spise glutenfritt og unngå gjær. Sukker bør ikke inntas, det er nok av sukker i frukt og mat generelt. Salt bør reduseres betraktelig, da det er mye av dette naturlig i maten fra før. Ellers er så klart vitaminer, av alle slag, viktig. Det er kanskje her jeg sliter mest, spesielt på brødfronten, da jeg ikke er en racer på å bake. Og så elsker jeg poteter da. 


Jeg må ha poteter innimellom altså. Alt for ofte. 

Som jeg nevnte over her så er det ikke sånn at jeg aldri spiser røde tomater, eller rød paprika lenger. Men, siden jeg faktisk spiser dette hver dag så spiser jeg den gule varianten av alle slag så ofte som mulig. Har de ikke gule tomater til fredagstacoen så spiser jeg røde tomater. Sånn er det bare. Man blir som sagt ikke syk av å spise en rød tomat, men spiser man det hver dag i flere uker så vil det slå ut på revmatismen, dessverre. Man bør derfor være bevisst på dette. 

Ellers så prøver jeg å spise mest mulig riktig i forhold til diagnosen, men det er som sagt ikke så lett å legge om alt av kosthold over natten. Det er ikke alle ting som er like enkle å finne en erstatter for, og noen ganger er det lov å kose seg med litt ekstra sukker, eller popcorn med salt. Uansett er det viktig å tenke på kosthold når man har en form for revmatisme hvis man vil få en bedre hverdag med mindre smerter. Det er ikke litt tull en gang. Du kan lese mer her.   

 

Er du bevisst på hva du spiser? 

 

________________________________________________________________________________________________

#kronisksyk #revmatisme #revmatiker #fibromyalgi #fisk #proteiner #fett #karbohydrater #helse

________________________________________________________________________________________________

JEG HAR KOMMET LANGT.

 

Livet er ganske annerledes nå enn for 2 år siden. 

 

Det er nå rett over 2 år siden at jeg blei så syk at jeg var mer sengeliggende enn på beina. Etter en nok så kort utredning, takket være gode forsikringer på jobb og privat, fikk jeg diagnosen fibromyalgi. I begynnelsen var det å få denne diagnosen fryktelig kjip. Det er den i og for seg enda, av den grunn at det ikke finnes noen kur for det, eller at man kan få medisiner som virker. De medisinene man får hjelper litt, men langt i fra nok når det står på som verst. Utfordrende.

Likevel var det å få diagnosen en lettelse også, da det forklarte mye om hvorfor jeg hadde så mye vondt som liten. Jeg har alltid hatt mye vondt, uten å vite hvorfor. Jeg har vært til utredning for hofter og knær tidligere, da det var dette som plaget meg mest den gang, uten å få noen svar på det. Jeg har kun fått beskjed om at jeg har kronisk betennelse i hofter og knær, uten at noen kan si med sikkerhet hvorfor. Jeg har aldri fått noe for det, men har klart meg greit. 

For 2 år siden smalt det skikkelig og da kom alt. Det var vanskelig å godta diagnosen i begynnelsen og det var fryktelig vanskelig å leve etter den, nettopp fordi man ikke ville godta den. Det finnes som sagt ingen kur for å bli frisk, men det finnes utrolig mange tiltak for å holde det i sjakk. Når jeg var som sykest var det veldig vanskelig å endre så mye på livsstilen, men når jeg begynte å komme meg såpass at man hadde energi til det merket jeg fort hvor godt det gjorde.

Jeg la om kostholdet en periode og hadde kjempeeffekt av det. Kostholdet har så utrolig mye å si for kroppen, både når det kommer til kroniske sykdommer og ellers. En kropp i balanse, hele veien fra innsiden og ut, fra topp til tå, har så mye å si. Jeg trudde det ikke selv, før jeg prøvde det selv. Jeg skeier fortsatt ut, i perioder alt for ofte, med ting jeg spiser som jeg egentlig ikke burde spise, men jeg har kommet dit at jeg kjenner når mye blir for mye. Jeg kan stoppe i tide. 

Jeg har fortsatt dager som er verre enn andre, men det er heldigvis lenger mellom hver gang og de varer ikke så lenge av gangen. Jeg har kommet langt på disse 2 årene. Jeg har fortsatt en lang vei å gå, men jeg har kommet dit at jeg nå faktisk jobber 100%, nesten uten problemer, etter 1.5 år med og nesten ikke orke å jobbe i det hele tatt. Det er stort! Endelig en hverdag man kan leve med. Det å føle seg fanget i egen kropp har ikke vært en enkel sak, men jeg har lært mye av det! 

 

Er du fornøyd med hverdagen? 

 

__________________________________________________________________

#kronisksyk #fibromyalgi #utfordringer #diagnose #helse #kosthold 

__________________________________________________________________

FROKOSTRUTINER.

 

Jeg må vel begynne på nytt. 

 

Jeg har egentlig aldri spist frokost. Etter at jeg tok den dietten seinsommeren i fjor fikk jeg en veldig god rutine på å spise frokost. Frokost er jo så viktig for å komme skikkelig i gang med dagen. Når jeg da blei sykemeldt mer og mer og ikke jobbet på lange stunder forsvant den gode rutinen med å spise frokost. Jeg hadde ikke akkurat en rutine på noen måltider da. 

I disse tider består frokosten som regel av grønnsaker og energi på boks. Og en liten neve med trankapsler og litt attåt. Grønnsakene og energien, som altså er en drikke, holder meg mett ganske lenge. Nå når jeg begynner å jobbe igjen i morgen- herlighet det føles bra å si- så må jeg vel begynne litt på nytt med frokostrutinene mine, og faktisk få en rutine igjen. 

Etter dietten spiste jeg enten gresk yoghurt med frø til frokost, eller også et hjemmelagd proteinrundstykke med banan. Og så drakk jeg grønnsaker og energi på boks mellom lunsj og middag. Det er så mye enklere å ha en rutinen når man har faste rutiner i hverdagen. Det får jo jeg nå når jeg endelig skal begynne å jobbe igjen- føles fremdeles bra å si- og får faste rutiner. 

Jeg får begynne å planlegge litt frokoster fremover, slik at jeg kommer greit inn i rutinene igjen. Jeg vil jo at dagene skal bli best mulig for meg slik at jeg orker lange dager med mye på tapeten, og da må man jo ha energi og ork hele dagen. Jeg har heldigvis en del proteinrundstykker i fryseren, så jeg er i alle fall rustet til en god frokost i morgen. Hurra for rutiner i hverdagen. 

 

Spiser du frokost? 

 

__________________________________

#kronisksyk #rutiner #frokost #energi #livet 

__________________________________

FEMTE DAGEN I LILLEHAMMER.

 

Sein oppdatering, men det var fordi jeg var helt slakt i går. 

 

I går var altså siste dagen i Lillehammer og sammen med den herlige gjengen som var der. Dagen begynte som vanlig med frokost klokken åtte, og vi måtte være ute av rommet til klokken ni slik at vaskedamene kunne vaske ut av rommene. Vi hadde fra klokken ni frem til lunsj kun én undervisningstime. Det gikk mest på hvilke organisasjoner man kan melde seg inn i og den slags. 

Man trengte med andre ord ikke fylle hodet med masse informasjon. Noen av oss valgte å spise lunsj før vi tok fatt på turen hjem. Noen av oss skulle kjøre i flere timer, så da er det greit å være litt mett i magen. Vi fikk i alle fall sagt ha det til alle sammen før de dro, og det var både hyggelig og trist på samme gang. Men vi holder jo kontakten, så det blir bra. En så hyggelig gjeng altså!


Siste dag i Lillehammer. 

Turen hjem gikk egentlig veldig greit. Jeg greide til og med å finne frem til Mysen uten de store problemene. Det var veldig kjekt å se Petter igjen. Man får jo helt abstinenser av å ikke ha han rundt seg hele tiden slik man pleier. Men jeg skal ikke lyve å si at det har vært litt deilig med fri fra alle “plikter” også. Uken har vært så hektisk at jeg hadde ikke orket tanken på kveldstur en gang. 

Jeg blei sittende et par timer i Mysen å skravle før jeg dro videre hjemover. Jeg var så sliten, så jeg trengte den pausen, for å si det sånn. Og så var det rett i dusjen og videre ut på en burgerdate med Kristoffer. Kvelden avsluttet med en film på sofaen hvor jeg sovnet før slutten. Trøtt i trynet, liksom. Nå skal jeg snart ut på tur med Petter. Det er snø så vi må nok gå et sted han kan løpe. 

 

Har du noen planer for helgen? 

 

___________________________________

#kronisksyk #diagnoseopphold #lillehammer

___________________________________

FJERDE DAGEN I LILLEHAMMER.

 

Sein oppdatering, men.

 

I dag er en litt rar dag. I morgen skal vi hjem og det er vel noe av det vi har snakket mest om alle sammen. Vi gleder oss til å komme hjem til egne senger, barn, hunder og det som venter på oss, men det er en smule vemodig likevel. Vi har jo blitt godt kjent med hverandre og trives veldig godt i hverandres selskap. Vi ler og vi ler, vi gråter til og med litt innimellom, fordi vi blir så rørt. 

Dagen begynte i alle fall med frokost, som vanlig. Herlighet, vi spiser fire ganger om dagen og føler at det eneste vi gjør er å spise. Men vi trenger det jo, og det er det mange av oss som har innsett og kommer til å fortsette med det når vi kommer hjem. Vi har ellers kun hatt én undervisningstime i dag, om relasjoner, kommunikasjon og seksualitet. Og litt generell info om pensjon og den slags. 


Tåken er på vei bort for å gi plass til snøen. 

Så var det lunsj igjen da, før vi kun hadde en halv times tid sammen med en sosionom hvor vi skulle snakke om målsetting og veien videre når vi kommer hjem. Og så sto vi i grunn fritt til å gjøre hva vi ville frem til klokken åtte i kveld. Alle måtte så klart ha med seg middagen før vi gikk litt hver våre veier. Noen dro til byen, andre gikk på rommet sitt og jeg og noen flere tok en tur i bassenget. 

Noen spiste kveldsmat i byen, noen spiste kveldsmat i spisesalen, mens jeg og en gjeng til dro på kina’en og bestilte med oss mat der og satt og koste oss. Vi hadde med andre ord en veldig kort dag med undervisning og mye fritid. Hele 5 timer, og det var så deilig! Klokken åtte hadde vi en sosial sammenkomst ute i stuen med kake. Skravla har så klart gått i et hele kvelden. 


Fint! 

Det har vært en veldig koselig dag, men det er som sagt litt vemodig også, siden det faktisk er den siste kvelden vår sammen. Jeg kommer faktisk til å savne denne gjengen. Vi har hatt det veldig fint sammen. Vi sitter jo i samme båt alle sammen, samtidig som vi er veldig forskjellige på andre måter. Det er så mye støtte og motivasjon å hente hos hverandre og det trur jeg vi alle har trengt. 

Nå har vi funnet sengen nesten alle sammen. Vi skal ha en siste undervisningstime i morgen før turen går hjemover sånn i lunsjtidene. Jeg er som vanlig trøtt og sliten, men tviler på at jeg får noe mer søvn enn på de andre dagene. Det er vel det jeg gleder meg til mest til å komme hjem, å få sove. Jeg kommer til å sove i en uke i strekk, minst. På tide å finne sengen.

 

Har du hatt en fin dag i dag? 

 

___________________________________

#kronisksyk #diagnoseopphold #lillehammer

___________________________________

TREDJE DAGEN I LILLEHAMMER.

 

I dag husker jeg nesten ingenting. 

 

Dagen begynte som vanlig klokken åtte med frokost og første undervisningstime klokken ni. I dag handlet den om fysisk aktivitet, trening og smertemestring, etterfulgt av en time i treningshallen. Den timen kunne vi styre litt selv, så jeg var ikke så dum, som jeg alltid er når det kommer til trening, og tok helt av. Men jeg fikk helt klart opp varmen. Litt må man jo prestere. 

Så var det lunsjpause. Jeg og ei til spiste i rekordfart for å rekke en tur ned i sentrum. Vi fryser hele tiden, så vi måtte ha en varm genser. I tillegg blir man ganske så sliten, så det er deilig med litt frisk luft også. Undervisningen midt på dagen med tankens betydning, oppmerksomhetsøvelse og refleksjoner gikk veldig fort. Vi satt i grupper og pratet, så det var nok det. 


Nok en fin og kald dag. 

Og så var det den herlige middagen da, hvor mange av oss forspiste oss. Da passet det jo veldig bra med en to timers undervisning om kosthold etterpå. En veldig lærerik undervisning. Jeg kunne i grunn det meste fra før, om hva som er bra å spise og ikke, men jeg lærte selvfølgelig noen nye ting også. Alle legene som underviser her er så utrolig flinke på å formidle.

Nå har vi nettopp spist kveldsmat, men siden jeg fremdeles er mett etter middagen måtte jeg faktisk hive mye av det jeg tok til meg. Jeg trudde jo at jeg kom til å bli litt mer sulten når jeg bare begynte å spise, men der tok jeg feil. Ja ja, jeg fikk i alle fall i meg noe. Nå er det bading som gjenstår om 45 minutter, så jeg får begynne å reagere litt her. Håper på en god natts søvn i natt. 

 

Er det kaldt hos deg i dag? 

 

___________________________________

#kronisksyk #diagnoseopphold #lillehammer

___________________________________

ANDRE DAG I LILLEHAMMER.

 

Jeg liker denne dagen! 

 

Jeg var megatrøtt når jeg måtte stå opp i dag. Jeg har nesten ikke sovet siden jeg kom hit, og med et tett skjema med lange dager merkes det godt. Men et par timer har vært bedre enn andre i dag. Dagen begynte med litt teori om mestring og prioriteringer av daglige gjøremål. Det er helt klart interessant for de fleste, men man blir litt sliten av å hele tiden måtte se på det negative. 

Etter det hadde vi faktisk en hel time med lunsj. Deilig å få slappet litt av også. Etter lunsj kom helt klart dagens store høydepunkt- stavgang. Allerede fra tidlig morgen kunne vi se at dette kom til å bli en fin dag, så selv om det var klart var jeg veldig klar for å faktisk komme meg ut. Selv om vi er i bevegelse her på huset så sitter vi mye i ro. En aldri så liten gåtur var absolutt ikke feil. 


15 minus, men sol i vente. 

Jeg har aldri gått med staver før og ikke var det bare lett heller, når man først blei bevisst på hvordan man skulle gå. Jeg gikk så klart “feil”. Men etter litt trening og fokusering akkurat på det så gikk det av seg selv. Jeg kommer nok til å bli veldig støl i armene de neste dagene, men det var så verdt det. Turen gikk opp til Maihaugen og herlighet så flott det er der! 

Stavkirke og slike små stabbur overalt. Akkurat slik jeg liker det! Jeg kjenner dessverre ikke til historien rundt denne plassen, så jeg kan ikke si så mye om akkurat det. Men jeg og et par til i gruppen skal ta en tur på museet og slik der oppe i morgen. Gleder meg veldig til det altså. Jeg liker veldig godt historie, spesielt rundt slike plasser. Og stavkirker er jo spennende i seg selv. 


Garmo stavkirke. 

Etter stavgangen var det bare rett på rommet og skifte før neste time begynte. Det er uten tvil den mest interessante timen til nå. Sykdom og behandling ved lege. Selv etter over et år med diagnosen syns jeg fremdeles det er vanskelig å vite hva jeg skal si til folk som spør om den. Jeg kan liksom ikke så veldig mye. I dag fikk jeg flere knagger å henge ting på.

Og jeg fikk flere måter å forklare ting på. Det føles litt godt, på en måte. Det er ikke bare lett å være syk med noe som ikke alltid er like synlig for andre og skulle begynne å forklare ting de ikke ser. Et brukket bein har alle sympati med, for det kan man se. Jeg følte i alle fall at jeg blei litt klokere nå og kan forhåpentligvis forklare bedre til de som i fremtiden spør. 


Maihaugen. 

Etter middagen har vi nå hatt en time med medisinsk yoga. Jeg har fått med meg at det er mange typer yoga, men har helt ærlig aldri skjønt forskjell på youga og medisinsk yoga. Trur jeg blei litt klokere i dag med at det rett og slett er veldig “enkle” øvelser i forhold til vanlig yoga. Man fokuserer veldig mye på pust og rolige øvelser for å lettere kunne slappe av. En veldig deilig time! 

Nå er det enda en time til kveldsmat, så jeg blir nok å være en smule sosial nå. Seinere i kveld skal jeg faktisk bli med på svømming. Nå bader vi på egenhånd, så da er det ingen tunge øvelser for min del. Og svømming er jo veldig bra for kroppen, og varmt vann er godt for musklene. Det blir sikkert bra. Akkurat nå skal bare nyte fritiden litt sammen med de andre og bare slappe av. 

 

Går du noen gang med staver?

 

___________________________________

#kronisksyk #diagnoseopphold #lillehammer

___________________________________

FØRSTE DAG I LILLEHAMMER.

 

Så sliten som man kan bli.

Dagen begynte nok så tidlig, med frokost kl. 08.00. Kl. 09.00 hadde vi vår første time. Litt sånn praktisk info om ukesplanen og ellers litt forberendede på hva vi kommer til å høre mer om i forhold til diagnosen i løpet av uken. Mye prat, med andre ord. Jeg trur alle er like trøtte i dag, etter en natt med minimalt med søvn pga masse lyder og bråk alle veier. Litt gjesping blei det, med andre ord. 

Etter lunsj var det tid for møte med fysioterapeut og lege, med litt pause mellom hver av timene. Herlighet som jeg har vært avhengig av disse pausene. Jeg er så sliten i dag liksom. Lite søvn og mye nytt som skjer. Møtet med fysioterapeuten var så som så vel. Vi gikk egentlig bare igjennom hva jeg har lært tidligere og snakket litt rundt om hvorvidt det har fungert for meg. 


Det har vært kaldt i Lillehammer i dag! 

Han syns likevel at opplegget jeg hadde fått fra tidligere fysioterapeut og lege var bra, og at jeg var både oppegående og fornuftig, så jeg kunne bare fortsette med det jeg gjør enda en god stund. Jeg kan også begynne på kampsport som jeg har vurdert en stund. Det må jeg se litt nærmere på når jeg har vært der. Legetimen var litt mer spesiell, om man kan si det slik. 

Denne legen kunne liksom ikke forstå alt, og det kan ikke jeg heller. Som jeg bare måtte si: det er det jeg har fått beskjed om av flere leger, fysioterapeuter og spesialister, og gjør og tar ting deretter. Mer enn det veit ikke jeg heller. Legen stilte litt spørsmål ved den kroniske betennelsen i hofter og knær. Jeg blei ikke klokere når jeg gikk ut der i fra, så det får bare være, tenker jeg. 


Kunstverket er snart ferdig. 

Etter disse to møtene var det egentlig tid for bassengtrening, men av erfaring fra jeg tidligere har trent i varmtvann og betennelsen i hoftene og knærne blir helt ekstreme valgte jeg det bort. Planen da var egentlig at man skulle gå en tur, men jeg var så sliten at jeg ikke orket. Jeg blei heller sittende å prate litt med de andre på gruppen som ikke skulle ha bassengtrening også. 

Og brått var det jo middagstid. Jeg føler ikke vi gjør annet enn å spise, altså. Mat fire ganger om dagen. Det er jo bra det, men man rekker liksom aldri å bli ordentlig sulten. Men mat må man jo ha, så. Etter mat var det en liten halvtimes pause før dagens siste økt. Ingen visste helt hva vi skulle, så det blei mye tulling om at vi skulle brodere. Brodere liksom. Vi lo godt. 


Hånden min er “photoshoppet” altså. Den er ikke så perfekt til vanlig. Kremt. 

Det blei ikke brodering, men silkemaling, eller hva det heter når man maler på silke. Vi var delt inn i tre grupper og fikk hvert vårt ord vi skulle formidle gjennom maling på silke. Det var gøy det altså. Vi lo godt og maling er jo nok så gøy. Det var ingen av vår sterke side for noen av oss, så bildet blei litt så som så, men vi gjennomførte i alle fall. Og så lo vi enda mer. Herre jemenin.  

Bildet blir ferdig i kveld, så vi får se sluttresultatet i morgen, eller noe. Det kan bli spennende det. Nå er det straks klart for kveldsmat, og etter det er det bare til å hive seg i dusjen, hoppe i pysjen og finne dyna. Jeg er så sliten, så jeg trur ikke jeg orker å være så veldig sosial i kveld. Jeg får se hva jeg orker etter dusjen i så fall. Akkurat nå orker jeg ikke å tenke på kveldsmaten heller. 

 

Har du hatt en fin dag i dag? 

 

___________________________________

#kronisksyk #diagnoseopphold #lillehammer

___________________________________

LILLEHAMMER.

 

Da har man parkert for den kommende uken. 

 

Da har jeg endelig parkert i Lillehammer. Turen gikk ganske så greit, i grunn. Jeg dro hjemmefra halv tolv, bare litt etter skjema. Jeg skulle levere Petter i Mysen hos oppdretteren, så jeg måtte beregne litt god tid, da jeg pleier å bli sittende å skravle noen timer før jeg kommer meg videre. Kremt. I dag var jo ikke noe unntak akkurat. Kjekt å få skravlet litt også. 

Ellers gikk trafikken veldig radig, ser man bort i fra et stopp på ca. 15 minutter på vei inn til Oslo pga en ulykke. Utenom det var det liksom bare straka vägen. Jeg fikk også tatt meg en liten matpause på en bensinstasjon i Lillehammer før jeg fant frem til sykehuset. Det er ikke bare lett å finne frem med hjelp av gps heller, men jeg fant frem til slutt og har kommet meg helt på plass nå. 

Jeg er veldig glad for at jeg har fått enerom. Det var ingen selvfølge, med mindre man hadde veldig gode helsemessige grunner. Jeg skrev som ærlig er, i informasjonspapirene, at jeg sover veldig dårlig og lar meg derfor lett forstyrre av andre og er forstyrrer andre lett som bare det. Bare en flue lander på vinduet våkner jeg liksom. Da er det kjekt med enerom så de andre får fred i alle fall. 

Det skjer ikke så mye nå i kveld, så jeg kommer nok bare til å henge på rommet her og finne en film, eller serie på netflix. Ting starter ikke før i morgen, men siden jeg bruker nesten 5 timer hit, og innsjekkingen er mellom åtte og ni i morgen tidlig måtte jeg komme mellom syv og åtte i kveld. Greit å få roet litt ned før alt begynner. Litt slitsomt å komme samme dag og begynne pang på. 

 

Har du vært i Lillehammer før? 

 

________________________________

#kroniskskyk #revmatisme #lillehammer

________________________________