ALT DET SOM FØLGER MED.

 

Det er ikke bare bare. 

 

Som du kanskje fikk med deg av gårsdagens innlegg så har jo Petter fått allergi av noe slag. Mot hva venter vi svar på. Det kan ta noen uker. Han fikk noen tabletter av veterinæren, som han fikk første dose av i dag, og veterinæren sa at man ville merke forskjell allerede første dagen hvis det skulle være allergi mot midd av noe slag. Petter har ikke klødd seg en eneste gang i kveld, så da virker de vel da. Det er jo bra, for da veit vi jo hva vi har å gjøre med, på en måte. 

Nøyaktig hva slags midd det er snakk om må vi som sagt bare vente på blodprøven for å få svar på. Men det heller i alle fall mot middallergi. Og med allergi følger jo flere ting med, slik som sopp i ørene. Uavhengig om dyrene mine er syke, sjekker jeg alltid ørene flere ganger i uken. Det gjelder i og for seg munn, tenner og resten av kroppen også. Petter har alltid hatt veldig fine ører, sjeldent møkkete eller noe. I så fall kun litt støvete hvis vi har gått bananas på en grusvei. 

Veterinæren spurte meg om ørene i går og jeg svarte at han hadde fine ører, aldri noe problem. Jeg fikk til svar at der var det sopp! Hu skulle vise meg, og jeg følte jeg måtte se helt inn til hjernen for å oppdage den brune “ørevoksen”. Ved allergi er det visst vanlig at de får sopp i ørene også. Det er ikke så vanskelig å behandle heldigvis. Og ikke nok med det så har han en låsing i ryggen. Helt uavhengig av allergien så klart. Vi har time hos en kiropraktor om en uke. Jodaså.

 

♠ ELEVELE ♠

 

_______________________________________________________

#hundogkatt #hund #irskulvehund #allergi #kiropraktor

_______________________________________________________

KJENNER JEG ER DRITLEI.

 

Hund er ikke alltid like gøy! 

 

Kort fortalt fra tidligere. Petter begynte å klø tidlig i sommer (det var i mai, men da var det jo allerede sommer). Vi dro til veterinæren hvor de mistenkte at det var flåtthalsåndet han reagerte på. Blei litt bedre etter noen dager uten, men blei etter en liten måned mye verre igjen. Ny tur til veterinæren hvor han fikk dråper mot midd for å utelukke alt som var smittsomt, og i tillegg blei han satt på allergifór for å begynne å utelukke det. Han så ut til å bli bedre etter få dager. 

Men nå de siste 3 ukene har det bare blitt verre og verre. Han klør ikke helt ekstremt, 2-3 ganger om dagen og på samme plass hver gang. Men det er mye i forhold til vanlig, da han ellers klør seg maks 1 gang i uken og da gjerne fordi han har på et halsbånd, noe vi til vanlig ikke bruker inne. Men huden han er helt rosa, mer eller mindre over hele kroppen, og han er så klart rød der han klør seg. Jeg bestilte time hos en ny veterinær, som er veldig flink på hudproblemer. 

Kort fortalt. Han er allergisk, men vi veit ikke mot hva enda. Han har tatt blodprøve, men svarene vil ikke komme før om 2-4 uker. I mellomtiden får han “allergitabletter” mot midd som han da må gå på resten av livet. Hurra for at disse pakkene med tablettene varier i pris på apotekene hvor av de billigste er 1.800 kr! Forsikringsselskapet kommer til å elske meg. Kjenner jeg er litt lei, men får bare vente på konkrete svar på blodprøvene slik at vi kan forebygge. 

 

♠ ELEVELE ♠

 

_______________________________________

#hundogkatt #hund #veterinær #allergi

_______________________________________

MINNER #1

 

Minner er koselig. 

 

Her om dagen dukket dette minnet opp på facebook. Jeg husker den bilturen som om det var i går, selv om det er litt over tre år siden nå. Å ha med Leon på biltur er liksom noe man vanskelig glemmer. Han hatet å fryse, men han hatet enda mer å ha klær på. Han slapp det, bortsett fra når han måtte ut av bilen og slik. Må man tisse på biltur, så må man tisse og da må man ut av bilen. Han var en koselig katt, han Leon, selv om han kunne irritere på seg seg gråstein.

 

♠ ELEVELE ♠

 

___________________________

#hundogkatt #katt #minner

___________________________

DÅRLIG UTGANGSPUNKT.

 

Akkurat som at tirsdagen ikke var kjip nok fra før. 

 

I går kom jeg hjem fra jobb, slapp ut hundene en liten tur, spiste mat og sovnet på sofaen frem til klokken var syv. Kristoffer kom hjem rundt halv åtte, hoppet i dusjen og begynte å banne som en gal når han gikk inn på soverommet. Jeg skjønte fint lite, men det tok ikke lange stunden før jeg skjønte at katten hadde vært innestengt på rommet hele dagen. I tillegg hadde hu vært inne hele natten. Det betyr katastrofe det, bokstavelig talt. Det er jo til å grine av, seriøst. 

Har katten vært inne hele natten slipper vi henne ut på morgenen. Jeg så henne ikke i det hele tatt i går, så jeg lukket alle dørene bak meg når jeg dro på jobb, som vanlig. Jeg hadde ikke fått med meg at katten var på soverommet. Og med min flaks var det selvfølgelig min side hu hadde brukt som do. Heldigvis var dynen trygg, men puten var dynket i piss. Overmadrassen var så klart dynket i tiss den også, og lakenet tok så klart støyten for den andre møkka. Rett i søpla! 


Uskyldig, men skyldig.

Det er umulig å få vasket en overmadrass til 180-seng i vaskemaskinen, så den blei kastet den også. Jeg har derfor vært på overmadrass-shopping i dag. De hadde kun én på Jysk  i den størrelsen vi måtte ha, men etter å ha prøvd den og sammenlignet med flere andre, så blei det den. En kort prosess der altså. I natt måtte vi sove uten overmadrass og det var ikke behagelig i det hele tatt, så orker ikke tanken på en natt til uten overmadrass. Da tar man det de har da.

Akkurat som at tirsdager ikke er kjip nok fra før, dårlig utgangspunkt det her. Jeg har vært supertrøtt i dag, for å si det mildt. Og det var en skikkelig kjip 3000 kroners ekstrakostnad å dra på seg. Jeg tok det fra felleskontoen da. Min skyld, men Kristoffer sin katt. Kremt. Vi har i grunn snakket lenge om å kjøpe ny overmadrass, så vi fikk i alle fall rumpen i gir da, om ikke noe annet. Ja ja, dette skjer ikke igjen. Heretter skal jeg være sikker på at katten er ute når jeg drar.

 

♠ ELEVELE ♠

 

_______________________________

#hundogkatt #katt #pus #typisk 

_______________________________

I DAG SKAL HU HJEM.

 

Trist, men greit. 

 

I dag skal Ellinor hjem. Hu har vært her mye lenger enn jeg først sa hu skulle, men det var mest for å få Kristoffer på gli. Kremt. 2 uker, eller 2 måneder, hva er forskjellen liksom? Vi har kost oss masse med Ellinor i hus. Hu er ei fantastisk trivelig tispe, enkel å ha med å gjøre og bare supersøt. Kristoffer er superfan av Ellinor og syns det har vært veldig kjekt å ha henne i hus. Han er ikke så vanskelig som han skal ha det til, han må bare late litt som så jeg ikke fyller hele huset. 

Hu fikk løpetid forrige uke, så nå er det greit å få henne hjem, før Petter lærer hva løpetid egentlig er. Jeg syns det er veldig greit med en hannhund som spiser hver dag, sover om natten, slapper av og sover på dagen når han er aleine og som ikke lager lyd, eller maser mer enn nødvendig til alle døgnets tider bare pga løpetid. Ikke at det er “bare”. Petter skjønner som sagt ikke noe av løpetiden enda, annet enn at det lukter annerledes, så han er veldig enkel der. 

Litt mer masete enn ellers, men det er jo Ellinor også nå, så det hører liksom med. I morgen når jeg får vasket og skiftet på sengen hans, for å fjerne alle spor etter løpetid, så er han nok tilbake til å ikke skjønne noen ting. Rare lille guttetassen. Vi kommer i alle fall til å savne Ellinor, men forhåpentligvis trenger eieren litt hundepass innimellom, så da står jeg forhåpentligvis først i køen med å bli spurt. Her er hu alltid velkommen. Lille søte bustetrollet Ellinor.

 

Er du noen ganger hundepass? 

 

____________________________________________________

#hundogkatt #hund #irskulvehund #hundepass #søt

____________________________________________________

I MORGEN FLYTTER DE.

 

Trist, men veldig godt. 

 

I morgen er flytter Tjukken og Tjukkis. Det er litt trist, det skal jeg innrømme. Jeg er jo generelt veldig glad i dyr, og syns Tjukken og Tjukkis er dødssøte og kule. Men, det passer seg ikke å ha de her, så det er likevel veldig godt at flyttedagen er i morgen. De har bodd her i 2.5 uker nå og det er mer enn nok. Det er seriøst mye jobb med ender, spesielt når ting ikke er 100% tilrettelagt for å ha de der. Vi har de i en innhegning, noe som skaper ekstra mye jobb, naturlig nok. 


1. Lille Tjukkis. 


2. Hei der. 


3. Tjukken vil også ha oppmerksomhet. 

Moskusender går som regel fritt der de bor. De knytter seg rask til hjemmet sitt og stikker ikke av, selv om de kan finne på å ta en tur til naboen. Det er litt av problemet her vi bor, at vi ikke kan la de løpe fritt over til naboer og ut på veien, derfor har de innhegning. Innhegningen er i minste laget, spesielt nå når de har vokst til det dobbelte bare på to uker, så det er på tide at de får et nytt hjem nå. Vi hadde ikke mulighet til å kjøre de til det nye hjemmet før i morgen. 


4. Tjukken er mest opptatt av å finne ut om du har noe spiselig til han. 


5. Han prøver seriøst å spise telefonen min. 


6. Tjukken mistet interessen, mens Tjukkis nå er litt interessert i telefonen hu også. 


7. Mat? 

Jeg har nettopp vært ute å styrt litt på i innhegningen dems. Jeg skiftet vannet dems ti minutter før bildene blei tatt, så dere kan jo se selv hvor grisete de er! De gjør ikke annet enn å spise og bæsje og sove litt hele dagen lang. De er altså så grisete at bare det er en glede med at de nå skal flytte. Jeg raker daglig ute hos de, for å få vekk mest mulig møkk. Det lukter helt jævlig for å si det mildt. Jeg skifter på badekaret én gang om dagen og drikkeskålen minst tre ganger.


8. Tjukken vil igjen spise telefonen min. 


9. Drikker litt vann heller. 


10. Tjukken minner mest om en dinosaur. 

Det er altså mye mer styr enn man kanskje skulle tru. Men når de har litt begrenset med plass så blir så klart griseriet mer tydelig på den plassen. De har også begynt å grave store hull i gressplen. De graver etter gjørme og hiver det oppe i vannet. Mye som må ordnes når de flytter, for å si det sånn. Selv om de er supersøte og det på en måte er veldig koselig å ha de, så skal det altså bli deilig å kjøre de til sitt nye hjem i morgen. Håper de kommer til å trives der. 

 

Har du ender? 

 

____________________________________________

#hundogkatt #husdyr #ender #moskusender 

____________________________________________

HVIL I FRED, MINI’EN MIN!

 

I går skjedde det som ikke skulle skje! 

 

Mini blei funnet foran garasjen hos naboen, død etter påkjørsel. Det var nabo-vennene våre som kom og varslet meg. De var usikre på om det var Mini. Jeg blir med dem bort for å se. Jeg var sikker med en gang på at det var Mini. Det var ikke bare lett å se, da han hadde ligget ute i regnet og var gjennomvåt, og skadet etter påkjørselen, men alle tegnene var der. 

Han var stor, hadde den hvite flekken på brystet, en knekt hjørnetann og pelsen var litt klippet pga floker. Han skulle egentlig til veterinæren neste uke for å bli barbert, men jeg hadde begynt å klippe det som kunne klippes. Det kunne ikke være noen andre enn Mini. Stakkars Mini’en min. Vi snudde han for å se enda litt nærmere, for å være helt sikre på at det faktisk var Mini.

Jeg oppdager at han har en tattovering i ører, og det setter meg helt ut. Mini er ikke chippet. Alt var så likt Mini, men den tattoveringen fikk meg til å tvile. Jeg har hatt Mini i 3 år og studert hver millimeter på han og jeg har aldri sett en tattovering. Jeg tok han med meg hjem og fikk tanten min til å komme ned å se. Hu trudde også det var Mini, men det er litt vanskelig å være sikker. 

Jeg fikk ikke den tattoveringen til å stemme. Tidligere eier som jeg adopterte han av sa at han ikke var chippet. Han var heller ikke vaksinert, så jeg hadde med meg Mini ikke lenge etter at jeg fikk han, for ganske nøyaktig tre år siden, til veterinæren for å få vaksine. Jeg bad de samtidig dobbeltsjekke at han ikke hadde en chip slik at jeg ikke måtte omregistrere noen opplysninger. 

Veterinæren fant aldri noen tattovering, eller chip. Jeg har heller ikke chippet han. Planen var å chippe han, men jeg har ikke kommet så langt. Det er bare latskap, for å være helt ærlig. Det er kun fordeler med å chippe kattene sine. Jeg har også vært hos to veterinærer til hvor alle har mast på meg at jeg bør chippe han. De har dermed heller aldri funnet noen tattovering i øret. 

Tankene om at det fantes en annen katt i nærheten som var lik Mini slo meg, og jeg gikk hele dagen med et håp om at Mini skulle komme hjem- innerst inne visste jeg at det var Mini. Alle tegnene var for like til at det ikke kunne være han, og man kjenner det jo bare på seg, når man står der med sin døde katt i armene. Kristoffer og onkelen min var også sikre på at det var Mini.  

Jeg kom på et siste tegn som kunne bekrefte om det var Mini, eller ikke. Et lite rift oppe på høyre øretipp. Jeg gikk ut og tok han frem på nytt for å sjekke. Han hadde nøyaktig samme rift i øret. Det kunne ikke være noen andre enn Mini. Jeg hadde også spurt på en side på facebook for savnede dyr i Halden om det var noen som hadde en katt som lignet på Mini. Det var det ikke. 

For å være sikker på at jeg ikke gravla noen andre sin katt, som aldri kom til å få vite at katten dems var død, følte jeg et behov for å sjekke opp chippen, selv om jeg var helt sikker på at det faktisk var Mini. Etter litt forandring i planene endte vi med å kjøre ut til brannstasjonen for å låne chipleser. Jeg har scannet Mini for chip hos veterinæren, så jeg trudde ikke de skulle finne noe. 

Jeg skvatt til når chipleseren pep og branndamen begynte å lese opp et nr. Jeg skjønte fint lite, for Mini er jo ikke chippet! Jeg fikk skrevet inn nummeret på dyreidentitet og fikk opplysninger tilbake: Mini, huskatt, hannkatt, født 1. juli 2012, adresse i Kristiansand. Det var Mini og han har vært chippet hele tiden, med opplysninger på den gamle eieren! Jeg skjønte fint lite.

Det var i alle fall ingen tvil om at det var Mini. Min Mini! Fine Mini-pusen min! Jeg blei både lettet og lei meg. Alt håp om at Mini plutselig skulle dukke opp var borte, men jeg kunne i alle fall trøste meg med at han nå skulle få hvile. Jeg har sagt i flere måneder nå at jeg frykter at dette kommer til å skje snart, men man trur jo og håper at det aldri skal skje likevel. Det har jo gått bra frem til nå. 

Mini var ofte med Petter og meg på morgentur. Mini er liksom Petter sin katt. Før var Mini livredd for biler, noe som gjorde meg veldig glad da han holdt seg unna veier. Men de siste månedene har han mistet all respekt for biler og vei og jeg har ofte hatt hjertet i halsen når jeg oppdager at han er på vei over veien mens det kommer biler. Det har gått bra, helt til nå. Stakkars Mini’en min. 

Dette er dessverre slik man må regne med når man har utekatt og bor så dumt til i forhold til trafikkerte veier. Det er ingen som klandrer en sjåfør som er uheldig å treffer en katt som løper over veien, jeg kunne bare ønske at vedkommende gjorde et lite forsøk på å finne eieren, i stedet for å bare la han ligge! Nå er jeg bare glad for at vi fant han slik at vi kunne gravlegge han.

 

<3 HVIL I FRED, FINESTE MINI’PUSEN MIN <3 

 

___________________________

#hundogkatt #katt #mini #hvilifred

___________________________

SI HEI TIL HU MED MANGE NAVN!

 

Ellinor, Elliott, Emelie, Evy. Kjært barn har mange navn. 

 

I forrige uke spurte jeg en oppdretter av Irsk ulvehund om hu skulle ha så mange hunder med seg til Gol at jeg kunne låne en av de. Vi har apartment på Gol slik at vi ser hverandre, så vi er nok så nære naboer. Hu sa med en gang ja til at jeg kunne låne Ellinor, da hu egentlig hadde tenkt at hu skulle være hjemme i år. Da er det jo fint at jeg kan låne henne slik at Petter har litt selskap. 

I år blir jeg nemlig helt aleine på Gol, noe som er veldig kjedelig. I tillegg blir det en del jobbing på meg på Gol, så da hadde Petter blitt litt aleine. Eller, han ligger i teltet ved siden av meg, men det blir jo veldig kjedelig. Nå har han Ellinor til å holde seg med selskap. Vi var å hentet henne i går, og hu er bare super søt. Petter er litt sjokkert og har vel ikke helt skjønt hva han skal med henne. 


Fineste Ellinor. 

Jeg har snakket om Ellinor i flere dager nå, så nå når jeg endelig har henne i hus greier jeg ikke å huske navnet hennes. Det går mye i Elliott og Emelie, og litt Evy. Jeg vei tikke hvorfor. Jeg trur det begynte med at Petter og Elliott klinget så godt, helt til jeg husket at det var ei tispe og at hu het Ellinor. Likevel har jeg store problemer med å huske det når jeg snakker med henne. Merkelig. 

Hu lyder vel snart alle navnene, så det går greit. Hu er ei meget trivelig frøken på 4 år. Hu hadde faktisk bursdag på tirsdag som var. Hu er snill og kosete og veldig lydig. Hu hører på alt man sier. Hu syns nok det er litt rart å være borte i fra flokken sin, men det går seg nok til om ikke så mange dagene. De har i alle fall fått løpt litt i skogen i dag og blitt litt bedre kjent. De blir nok gode venner.

 

Syns du Ellinor er søt? 

 

_________________________________

#hundogkatt #hund #hundepass #venner

_________________________________

NY RUNDE HOS VETERINÆREN.

 

Det skal ikke bare være lett, liksom. 

 

I dag måtte jeg få ny time til Petter hos veterinæren. Vi var der for 3 uker siden og da trudde vi at utslettene han hadde fått mange plasser rundt på kroppen skyldtes det nye flåtthalsbåndet. Du kan lese mer om det her, hvis du vil. Rett før helgen blei han mye verre, verre enn han var før første tur til veterinæren faktisk, så jeg fikk bestilt ny time på fredag og fikk komme inn i dag. 

Den første uken etter forrige besøk så det ut til at han var på bedringens vei. Jeg badet han med den klødempende shampooen, og utslettene så ut til å avta. Han var litt rosa i huden her og det, men de stygge litt mer røde og såre utslettene forsvant. Jeg sprayet han også med Aloe vera på de verste stedene for å lindre mer. Det så ut til å hjelpe, men det gjorde det altså ikke. 


Kjedelig å vente på veterinæren som var 30 minutter forsinket. 

I forrige uke blei han altså verre, så jeg har sluttet helt før helgen å spraye han med Aloe vera, bare for å være sikker på at veterinæren kunne se alt som var å se. Selvfølgelig virket han mye bedre i dag når vi først var der. De styggeste utslettene var borte, men der han før bare hadde noen rosa utslett her og der er han nå rosa over hele kroppen! Vi snakker over hele kroppen, nærmest. 

Han har i tillegg klødd seg så mye de siste dagene at han har mistet flekker med pels og har tynnet ut pelsen betraktelig på flere steder. Han har ikke brukt flåtthalsbånd, eller noen annen form for flåttmiddel siden vi var hos veterinæren for 3 uker siden, så det kan umulig være pga det han har fått disse utslettene. Veterinæren sjekket på nytt pelsen grundig for lopper, lus, midd og annet kryp.


Bak på lårene er han mer mørkerød, plutselig. Det var ingenting på bakbeina før i det hele tatt. 

Det er ikke tegn til noe, i det hele tatt! Men, siden vi skal til Gol torsdag neste uke har han nå likevel fått en behandling mot parasitter bare for å være sikker på at vi ikke skal være smittsomme med noe. Og neste steg nå er å gå på allergifór i minst 2 måneder for å se om det hjelper. Jeg håper jo virkelig at én av delene nå faktisk virker, selv om jeg selvsagt ikke håper det er fórallergi. 

Jeg får bare smøre meg med tålmodighet og håpe at det blir bedring fort. Jeg får jo vondt av Petter som klør seg så mye at han faktisk mister pels nå. Han viser heldigvis ingen plager med at han klør sånn ellers, men man veit jo selv hvor frustrerende det er med kløe, så det er sikkert ikke gøy. Vi skal i alle fall sende inn papirer til forsikringselskapet nå, for nå begynner det å bli dyrt her. 

 

Har du erfaring med allergi hos hund? 

 

_________________________________________________________

#hundogkatt #hund #veterinær #allergi #parasitter #behandling #utslett

_________________________________________________________