Jeg er alltid på jakt etter de morsomme, kule, flotte og spennende bildene. Wow-faktoren er bare en bonus og dukker kun opp en sjeldent gang når jeg minst venter det.
Foto er gøy, alltid. Jeg har tatt mange tusen bilder gjennom de siste årene, men kun et lite fåtall blir delt. Det er ikke så ofte bildene blir bra. Men noen favoritter får jeg alltids. Ikke nødvendigvis fordi bildet i seg selv er teknisk bra, men fordi bildet gir meg en følelse jeg liker.
1. Lekebil på stranden.
2. Et bilde som har dukket opp i flere innlegg.
3. Trolsk stemning i skogen på jakt etter motiv.
4. Nyperoser i mindre form. Så flotte, syns jeg.
5. Se på den kjekkasen da! Det var storm denne dagen.
6. Som rett ut i fra en skrekkfilm! Fra turen i headeren, faktisk.
7. Rosa tang. Mye finere og mindre skummelt enn grønn tang!
8. Savner Iimo! Fineste lille frøkna.
9. Fine myrblomster, av noe slag.
10. Fine blomsten.
Hoppet glatt over vinteren denne gangen. Den nærmer seg mer og mer, noe jeg ikke liker, så jeg orket ikke en gang å se tilbake på vinterbilder. Kremt. Eller var både vår, sommer og tidlig høst representert her. Jeg håper jeg får til noen flotte høstbilder før høsten forsvinner helt i år. Syns den årstiden går alt for fort!
Her om kvelden, da jeg skulle plukke opp Petter på vei hjem fra seminar, oppdaget jeg en liten sopp i en brukket trestamme. Det står helt stille hva man kaller slike trestammer- stubbe? Uansett. Motivet var veldig flott, med masse innslag av høst, foruten den soppen. Typisk hadde jeg ikke kameraet med.
Jeg løp tilbake til bilen for å finne telefonen min for jeg måtte så klart ha bilde av denne soppen og alt det flotte rundt. Det var på kvelden og det begynte å skumre til, så det var ikke lett å ta bilde. Noen ganger får jeg lyst til å kaste telefonen i bakken og hoppe på den! Bildet blei ikke bra, men helt greit nok.
Gratulerer til telefonen som greide å få alt bortsett fra soppen, som var det eneste i fokusruten, i fokus. Bahh!
Det mest irriterende var at telefonen ikke var samarbeidsvillig i det hele tatt! Det eneste jeg fokuserte på var soppen, likevel var den det eneste som ikke kom i fokus på selve bildene. Hallo, hvor irriterende er det ikke, når du har et motiv så klart for deg og så blir det bare dritt? Ja ja, det kunne ha vært verre.
Lysforholdene var såpass vanskelig at jeg uansett ikke hadde greid å få til et bra bilde med speilrefleksen heller. Det hadde i alle fall tatt hundre forsøk, minst, og selv da er det ikke sikkert bildet hadde blitt bra. Jeg liker absolutt ikke å ta bilder med mobilen, men når det er det eneste man har for hånd blir det sånn.
Finner du ofte motiv du bare må ta bilde av selv om du ikke har foretrukket fotoutstyr med?
I dag har jeg helt seriøst sovet hele dagen, nesten. Jeg sov alt for lenge på morgenen og sovnet på sofaen til og fra i alt for mange timer etter det. Jeg trur klokken var over fire før jeg begynte å kvikne litt til. Med andre ord har jeg ikke vært oppe i så mange timer frem til nå. Sånn kan det gå når man er sliten.
Rakk akkurat å få med spissen av månen før den forsvant bak trærne i går.
Jeg tok meg litt sammen og gikk en god runde med Petter i kveld. Han har stjålet rått kjøtt mens han var hos faren min i helgen så han er ikke helt god i magen. Han har fått litt mat i dag og kunne derfor gå en tur. Jeg blei sliten av turen, men det var likevel godt å bevege på seg. Nå skal vi gjøre ingenting.
Jeg lever, men formen er ikke god. Jeg er helt skutt, for å si det mildt. Derfor blir det ikke stort mer enn et livstegn her i fra. Jeg var på seminar hele helgen, og det var utrolig bra, men jeg brukte visst alt av krefter jeg hadde. Men det var verdt det, helt klart. Ok, livstegn er gitt. Nå må jeg fortsette å gjøre ingenting.
I går reiste jeg til Halden etter jobb. Jeg hadde kort dag, så jeg valgte heller å reise i går, enn i dag som egentlig var planen. Jeg skal på seminar i Jevnaker i helgen, så jeg reiser videre grytidlig i morgen. Jeg skal levere Petter hos faren min seinere i dag. Han kommer til å bli helt i hundre når han skjønner det.
Hotellet jeg skal på er ikke hundevennlig, så jeg får dessverre ikke tatt han med meg, selv om jeg gjerne skulle gjort det. Petter elsker å være hos faren min, så hvis han skjønte noe av det og fikk velge mellom ei helg på hotell, eller timer i skogen sammen med faren min hadde han valgt sistnevnte.
I går var jeg så sliten etter noen timer på jobb og mange timer i bilen at jeg rett og slett ikke orket noen ting når jeg kom frem. I natt har jeg nesten ikke sovet i det hele tatt, så når Kristoffer Doffen sto opp klokken seks for å dra på jobb så sto jeg opp jeg også. Jeg var til og med ute i genser og ture for å lufte Petter.
Jeg har parkert i sofaen og er nettopp ferdig med morgenteen min. Jeg drikker kald te hver morgen, før frokost. En veldig god vane altså. Og det er sunt og bra for skrotten min, noe jeg merker bedre og bedre for hver dag. Nå skal jeg mekke litt frokost, så dagen kan begynne skikkelig snart. Det blir en bra dag.
Jeg skulle ønske jeg kunne dele mer av hverdagen min i disse tider, men det må pent bare vente.
Jeg må si jeg har utrolig flaks når jeg står opp ti på seks på morgenen for å gå tur med Petter og det er opphold. Når jeg halvannen time seinere drar på jobb pøsregner det nemlig. Det har det gjort de siste dagene. I dag var det faktisk noen få dråper de tre første minuttene av turen. Etter det var det fint.
Når det ligger an til regn så er det også ekstra mørkt ute. I går glemte jeg å ta på både Petter og meg selv refleks. Heldigvis brukte jeg løpejakken min, som har litt refleks på armene og bak på ryggen, så vi var i alle fall litt synlige når vi møtte 2 biler. Jeg hater folk som ikke bruker refleks når jeg er ute med bilen.
Mulig Petter er lei av å måtte hoppe opp på denne steinen hver morgen, men det er en form for trening så han får bare tåle det.
Man får jo helt vondt i magen når man er ute og kjører og plutselig det dukker opp en skikkelse alt for nære bilen, fordi skikkelsen er helt svart uten noen form for lys, eller refleks. Eller de som bare går rett ut i gangfeltet, uten refleks. Vil de egentlig dø på andre sin bekostning? Man kan jo begynne å lure.
Uansett. Enn så lenge er det i alle fall lyst når jeg kommer hjem fra jobb. Det drøyer ikke lenge til nå før man ikke opplever dagslys, utenfor jobben, så man får bare se seg rundt mens man kan. Nå skal jeg få rumpen i gir til å rydde og vaske her hjemme. Jeg har vært lat i alt for mange dager så nå ser det ikke ut!
Man kan lese overalt i kommentarfelt at det er unge jenter som leser bloggen. Bloggeren er et forbilde, må passe på hva de skriver, ikke nevne vekt og høyde, ei heller hvor mye, eller lite de spiser, hvilken størrelse de bruker i klær. Enkelt sagt skal man altså ha skrevet under på “sunn fornuft plakaten” og ferdig med det. Jeg blir så oppgitt. Som regel er det ikke en gang bloggeren som har lagt opp til et problem. Det er du i kommentarfeltet som lager et problem som i utgangspunktet ikke var der. Javel, så sier sunn fornuft plakaten at man ikke skal skrive om vekt og klesstørrelse. Men herlighet, hva er problemet?
Oppgitt!
Hadde jeg nevnt høyden og vekten min her, så tviler jeg på at noen hadde reagert på det. Det er nemlig ingenting å reagere på. Men så kommer det en tulling i kommentarfeltet som har tastet for harde livet på kalkulatoren sin for å finne ut hva BMI’en min er og må selvsagt skrike om dette i kommentarfeltet. Viktig! I følge BMI’en min så er jeg undervektig. Hadde jeg lagt ut et bilde av meg selv i undertøy, treningstøy, eller naken for den saks skyld, så kan et hvert menneske med sunn fornuft se at jeg ikke finnes undervektig! Hvis man har hengt seg opp i BMI, og må ta bloggeren for det, da er man bare tett da, for å si det rett ut!
Er det mulig!
Og det er der problemet begynner, i kommentarfeltet, ikke i innlegget hvor jeg i forbifarten nevnte høyde og vekt. Det er når du i kommentarfeltet må skrike om at bloggeren er undervektig at du påvirker unge jenter, fordi du har gjort de bevisst på BMI. Det er plutselig alt de ser. Du i kommentarfeltet har nemlig glemt noe viktig, nemlig at det er forskjell på en kropp i vekst og en ferdig utviklet kropp i voksen alder. Og det faktum at man ikke kan stole blindt på BMI. Det er for eksempel forskjell på fett og muskler, men det er selvsagt noe et troll ikke veit. Et troll greier ikke å la være å si noe, et troll bare må spre negativitet.
Vær gjerne oppgitt på bloggere, men hold heller kjeft i kommentarfeltet!
Ja, det finnes skjøre småjenter som leser og henger seg opp i alt bloggere gjør og skriver, men langt i fra hver eneste småjente blir påvirket av en blogger, til de grader folk skal ha det til. Hadde noen beskyldt meg for å ha total mangel på fornuft og egne meninger når jeg var 12 år hadde jeg blitt rimelig forbannet. Kanskje er kroppspresset større nå enn når jeg var ung, men jeg nekter å tru på at alle unge jenter er stokk dumme. Jeg nekter å tru at en hver 12 åring tenker BMI så fort en blogger nevner klesstørrelsen sin. Leser man det derimot i et hvert kommentarfelt, kan man nok bli påvirket tilslutt. Tenk på det!
Del gjerne innlegget hvis du er enig. Eller uenig for den saks skyld.
Kort fortalt fikk jeg ikke tatt medisinene mine på tiden i går, men siden jeg ikke har direkte gode dager for tiden, så turte jeg ikke la være å ta de. Jeg tok heller en lavere dose i håp om at hangoveren jeg får av bivirkningene ikke skulle bli for ille i dag. Jeg skulle være på jobb klokken åtte i dag. Det skjedde ikke.
Jeg var helt i koma til klokken var rundt ni i dag tidlig og etter det tok det likevel enda en halvtime før jeg greide å kave meg ut av sengen. Jeg fikk ikke gått skikkelig morgentur med Petter, men siden jeg likevel ikke fikk jobbet full dag var det ikke verdens undergang. Jeg var ikke på jobb før klokken blei elleve.
Fra dagens kveldstur.
Hangoveren satt i ganske lenge, men det var heldigvis ikke så ille som ved full dose. Jeg kom meg gjennom arbeidsdagen liksom. Petter fikk bare en rett ut i grøften for å tisse-tur når jeg kom hjem. Vi kom nettopp inn fra en kveldstur nå. Det blei den vanlige runden, men han har i alle fall fått en grei tur i dag.
Jeg har fått tatt medisinene mine på tiden i dag, så i morgen regner jeg med at jeg greier å stå opp til vanlig tid. Da får i alle fall Petter en skikkelig tur før jeg skal på jobb. Nå sover han etter kveldsturen og venter i grunn bare på å få kveldsmat. Jeg skal ikke bevege en muskel til resten av kvelden.
Mandag: Så blei det med en oppdatering denne gangen også.
Tirsdag: Ikke alle blir like glad og begeistret som meg når jeg får meg ny lue. Likevel var jeg snill denne gangen når jeg dro med meg en lue hjem.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: Jeg liker når man gjør noe godt for andre når man kjøper ting. Ved kjøp av LE Baked Cheek Powder Giving Heart går 10 kr til kreftforeningen. Disse er nå på lager, hvis du ønsker å unne deg selv en flott gave, eller har ei venninne, mor, eller kanskje søster som fortjener en flott gave.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers må jeg jo dele med meg av hva jeg gjør og sier innimellom.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: Å være opplagt, men sliten, er jo en rar kombinasjon.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Petter og Mini, de fineste jeg har!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers er det straks valg og da må det stemmes.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Beauty on the go. Høsten byr på mange flotte farger og looker innen sminke. Denne looken er nå på lager, så hvis du ønsker å sette farge på høsten er det bare til å gi beskjed.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har jeg sittet i hele dag og lett etter inspirasjon uten å finne noe. Det er kanskje ikke så lett når man ikke veit hva man egentlig ser etter.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Å dele bloggen i grupper på facebook for å få flere lesere hjelper ikke hvis gruppene ikke er aktive- da er det bare bortkastet tid.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har vi vært på en veldig våt tur i skogen. Himmelen liksom bare åpnet seg.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
I dag har jeg til og med greid å slå på stortromma med å lage hjemmelaget pizza med blomkålbunn. Skal si hva jeg får til altså.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Uke 37
Mandag: Noen ganger er jeg litt sleip og utspekulert, men noen ganger er det faktisk helt innafor å være det også.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har Frodith hatt en utfordring som jeg selvfølgelig måtte prøve meg på.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Tirsdag: Det er kjekt å ha så mange bloggvenner som kan hjelpe en med ting og tang når man står fast. Jeg trengte hjelp til å finne ut av hvilken type sopp det var, og jaggu hadde jeg flere bloggvenner som visste det.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har jeg funnet en flott nyhet fra Stronger som jeg virkelig har lyst på!
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Onsdag: Noen ting må jeg dele ting om meg du ikke veit. Kanskje du faktisk visste noe.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Når man kjøper flakpakkede møbler er det fort gjort å angre før man begynner på selve byggingen- bruksanvisningen kan i en grått hår altså! Heldigvis blir det som regel bra når man ført er ferdig.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Torsdag: I dag har hu som sies å være min mor bursdag, og da må man jo gratulerer. Ikke alle tok humoren med dette innlegget og trudde jeg “hang” ut moren min som alkoholiker, noe som selvsagt ikke stemmer. Herlighet, kjerringa jobber 15 timer om dagen, fem dager i uken, så når hu skulle ha tid til å bli alkoholiker veit ikke jeg. Så, hvis du vil inn å lese må du ta på humor-brillene.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers er endelig gangen ferdig! Det var nemlig ikke bare et møbel som kom flatpakket, men to.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Fredag: Høsten gir så mange flotte fotomotiv. Noen ganger liker jeg til og med å leke litt med filter på bildene.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers må jeg så klart dele med meg av det jeg sier og gjør, igjen.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Lørdag: Jeg har en egen oppskriftsbok der jeg tar bilder av tingene jeg lager og limer inn i boken. Faktisk er det en perm.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Ellers har Petter og jeg vært på en fin-fin rusletur på 7 km. Det var en deilig tur, selv om vi blei slitne som fy begge to. Det er jo deilig det også, på sin måte.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Søndag: Jeg kjenner turen fra i går altså- støl i hele kroppen og litt til. Man må jo kjenne at man lever, tydeligvis.
Trykk på bildet for å komme til innlegget.
Det var mine to siste uker. To veldig greie uker i grunn. Har i alle fall ikke så mye å klage på så da er det jo bare bra og vel så det. I dag er jeg litt lost in space i hodet, men det begynner å komme seg nå. Trur jeg tar det helt med ro resten av dagen og kvelden og bare blir i sofaen. Skulle gjort en god del, men.
I dag er jeg fryktelig støl fra topp til tå. Ingen tvil om at jeg tydeligvis brukte hele kroppen på den 7 km turen til Petter og meg i går. Jeg gjorde jo litt akrobatikk også, når jeg skulle hoppe over ei grøft, men greide å tryne i det jeg landet og sklei slik at beina var en liten millimeter unna vannet. Jessda, det er ikke tull.
Jeg som elsker historie burde kanskje lære meg litt om historien her jeg bor.
Utrolig nok slo jeg meg ikke da, med den lille akrobatikken min. Eller, jeg slo meg litt, men ikke slik at jeg fikk sår, eller blåmerker. Utrolig, men sant, jeg som får blåmerke bare noen ser litt hardt på meg. Ja ja, jeg fikk i alle fall et par fine bilder da, som var grunnen til at jeg bare måtte hoppe over den grøften.
Møtte denne søtisen i går, men han fløy før jeg rakk å stille inn kameraet ordentlig.
I dag er jeg sliten, noe jeg i grunn regnet med. Jeg har ligget rett ut på sofaen i hele dag. Jeg duppet faktisk av litt også, innimellom. Petter snorker for harde livet, noe han har gjort siden vi sto opp. En slapp søndag med andre ord. Jeg trur vi bare ligger rett ut resten av dagen jeg. Det er jo søndag hele dagen.
