Noen ganger er det faktisk bedre å ta en tur for mye til veterinæren, enn én for lite.
På fredag i forrige uke når jeg reiste oppover til Halden oppdaget jeg plutselig at Petter hadde noen grønne prikker på øyet. Jeg vrei og snudde rundt på hodet hans for å være sikker på at det ikke bare var noe gjenskinn i fra lyset. Jeg så klart og tydelig grønne prikker. 4-5 stk på det høyre øyet.
Det kunne se ut som at han hadde en slags hinne på øyet, med disse grønne prikkene på. Akkurat som at han hadde fått noe skitt på øyet liksom. Hysterisk som jeg er ringer jeg så klart oppdretter for å høre med henne om hu hadde vært borte i dette før. Det hadde hu ikke, så vi blei ikke noe klokere.
Med tanke på at det så ut som en slags hinne utenpå øyet skulle jeg bare prøve å rense det litt med øyeskyllevann før jeg eventuelt blei enda mer hysterisk. Denne hinnen forsvant liksom litt etter hvert, men ikke de grønne prikkene. De var der klart og tydelig, signalgrønne prikker på øyet.
Øyet på fredagen vi reiste opp. Grønnfargen kommer ikke helt frem på bildet.
Jeg fortsatte å rense øyet med skyllevann uten at det gjorde saken verken verre eller bedre. Tirsdagkveld når jeg skulle rense øyet igjen hadde disse prikkene plutselig tredoblet seg. Når det kommer til dyrene blir jeg såpass hysterisk at jeg setter himmel og jord i bevegelse om jeg så må.
Jeg sender nytt bilde til oppdretter, jeg sender bildet til venninnen vår i Fyresdal og jeg sender bildet med forklaring til ei oppdretter som også jobber på et veterinærkontor. Jeg blir ikke mindre hysterisk når får svar om alt det kunne være. Hull på hornhinnen, stær, sukkersyke og jeg veit ikke alt.
Ei øyespesialist sa jeg ikke nødvendigvis måtte rett til en spesialist, men veterinæren måtte liksom ha litt kunnskap på forhånd. Det er hundre og atten år siden jeg brukte en veterinær i Halden, så jeg gikk til en av de nye i byen som har fått kjempemye skryt av alle jeg snakket med.
Øyet på tirsdagskvelden. Prikkene har tredoblet seg!
Jeg fikk time på onsdagen. Veterinæren sa han hadde sett mange øyeskader, men ikke helt dette. Han sa det så ut som luftbobler på utsiden av hornhinnen og lurte på om Petter hadde fått et slag på øyet. Det veit jeg med sikkerhet at han ikke har. Man kan ikke få en øyeskade uten å merke noe.
Han sendte meg videre til spesialist. Jeg forberedte meg på det verste, at de måtte plukke ut øyet og sy igjen. Da blir liksom en hver nyhet bra i forhold. Jeg fikk time hos en øyespesialist på Dyrehospitalet i Fredrikstad på torsdag, nok så seint på dagen. Heldigvis er ikke Petter plaget av det.
Det er bare jeg som er en smule hysterisk. Øyespesialisten kunne virkelig jobben sin, for å så ikke på han i mer enn et brøkdel av et sekund før hu hadde en diagnose. Dette er en kronisk lidelse som heter keratitis punktata. Litt kjipt at det er kronisk, men han får i alle fall beholde både syn og øye.
Selvbetjening hos veterinæren. Ingen skal si hunden min er dum i alle fall!
Veterinæren var utrolig hyggelig og herlig. Hu var så sprudlende på en så positiv måte at man nesten ikke rakk å bekymre seg en gang. Etter det brøkdelet av en sekund hu brukte på å se på øyet sa hu oppmuntrende til Petter at dette skulle hu fikse på null komma niks. Da blei jeg brått litt roligere.
Hu lo litt av meg når jeg sa jeg var redd de måtte plukke ut øyet og sy igjen. Der har du meg. Det kjipe med at det er kronisk er at Petter må gå på øyedråper resten av livet. Hele fire ganger om dagen. Gjorde han det var sjansen veldig liten for at disse signalgrønne prikkene ville komme tilbake.
Vi skal tilbake til spesialisten på mandag for å sjekke at dråpene og salven vi har fått gjør jobben sin skikkelig og at Petter ikke reagerer negativt på det, noe han til nå ikke har gjort. Jeg har googlet tilstanden, men jeg må nok stille et par hunden spørsmål på mandag likevel. Petter er fortsatt like glad.
Blir du en smule hysterisk når du ikke veit hva som feiler dyrene dine?
____________________________________________
#hundogkatt #hund #petter #øye #diagnose #kronisk
____________________________________________