Noen må ha det inn med teskje. Jeg er den noen! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kristoffer skulle til Ertemarak for å løpe med naboen i går. Jeg så mitt snitt til å slippe å støvsuge og vaske gulv, og generelt rydde, så jeg heiv hundene i bilen og blei med. De skulle løpe rett over en time sa de. Jeg skulle bare gå en halv time til førti minutter. Sånn ca. 3 km liksom. Vel, de 3 km blei til 9 km og turen varte en time mer enn planlagt. Jeg greide nemlig å gå med helt bort, igjen. Jeg gjorde det samme for 10 år siden. Og jeg syns egentlig ikke det er min skyld! 

Kristoffer og de løper en vei, jeg velger å gå en annen. Jeg fulgte en blå løype, på en grusvei. Jeg lærte i dag at denne grusveien er hovedveien opp til Ertehytta. Jeg har aldri vært på Ertehytta, så jeg har ikke peil. Jeg bare fulgte veien og så plutselig et skilt der det sto “Ertetrimmen 4.2 km”. Ja ja, tenkte jeg. 4.2 kilometer overlever jeg, og da har jeg en konkret løype å følge. Så jeg går og går, kommer til et nytt skilt det står “Ertetrimmen 4.2 km”. Jeg er på rett vei. 

Og så kommer jeg til en nytt skilt der det står “Jettegryte 0.3 km”. Jeg må så klart se på denne Jettegryten. Jeg visste ikke en gang at det fantes en slik oppe i der. Kanskje ikke så rart siden det er første gang på 10 år at jeg er der. Jeg tar av på en sti og finner Jettegryten. Jeg så at stien fortsatte ned til en grusvei og tenkte at jeg da bare går videre, at det er en snarvei, eller noe. På veien videre lurte jeg på hvor det andre hullet til Jettegryten var. Det er jo to i én liksom. 

Vi fant Jettegryten da. 

Når jeg kommer ned på grusveien er det alt jeg kommer til. Ikke noe skilt, ikke noen farger på trærne. Kun en grusvei. Jeg sjekker gps’en, men den grusveien finnes ikke på gps’en. Så jeg velger å gå tilbake, forbi Jettegryten, slik at jeg kommer ut der jeg opprinnelig gikk, på “Ertetrimmen 4.2 km”. Forbi Jettegryten legger jeg forøvrig merke til det andre vannhullet til Jettegryten. Jeg visste det skulle være to! Jeg følger veien videre. En fin tur, uten tvil, helt klart. 

“Ertetrimmen 4.2 km” tar av inn på en smalere skogsti. Vi går og går og koser oss på tur, Petter, Ellinor og jeg. Jeg begynner å bli litt sliten likevel, så jeg gleder meg i grunn til vi er fremme. Plutselig kommer vi ut på en grusvei. Ingen flere skilt med “Ertetrimmen 4.2 km”, men det var en gul-farge på treet til høyre. “Ertetrimmen 4.2 km” hadde ingen farge! Jeg gikk i utgangspunktet på en blå løype når jeg kom over på “Ertetrimmen 4.2 km”. 

Tar en liten hvil ved Jettegryten. 

Jeg går ut på grusveien og ser begge veien. Andre veien, ca. 50 meter ned i gaten ser jeg at treet er merket med blått. Hvilken vei skal jeg da gå? Mot gul, som egentlig er den enste synlige fargen fra stien til “Ertetrimmen 4.2 km”, selv om “Ertetrimmen 4.2 km” ikke har noen farge? Eller blå, som var det jeg i utgangspunktet gikk på? Ikke veit jeg! Men jeg velger blå jeg, siden jeg hadde gått på det i begynnelsen av turen. Hvor galt kan det bli? 

Ikke fult så galt, sånn egentlig, kanskje. Plutselig kommer jeg til et skilt hvor det står “Ertetrimmen 2 km”. Jaha? Jeg var i grunn fornøyd, for jeg visste ikke hvor langt jeg hadde igjen på “Ertetrimmen 4.2 km” når jeg datt ut fra den, og 2 km skulle jeg overlever. Den tar etter hvert av inn på en skogssti og etter en liten stund kom jeg til tre skilt hvor det sto “Ertetrimmen 2 km”, “Ertetrimmen 4.2 km” og “Ertetrimmen 6 km”. Da må jeg vel nærme meg fremme snart da? 

Jeg ender opp på Ertehytta. På gjerdet ser jeg at det står “Ertetrimmen slutt/start”. Jaha? Ertetrimmen er ferdig, hvordan i alle dager finner jeg tilbake til bilen? Det står ca. 10 skilt ved Ertehytta, pekende til alle retninger. Jeg har ikke peil på hvilket skilt som hører til hvilken retning, for det var 4 retninger, og noen gikk jo nesten litt parallelt med hverandre. Jeg greide i alle fall ikke å se hvilket skilt som pekte hvilken vei. Ikke at jeg visste hvor jeg skulle uansett. 

Helt på bærtur- i feil ende av vannet! 

Jeg prøver å ta opp gps’en for å se hvor jeg var i forhold til hvor jeg begynte. Jeg eier jo ikke retningssans, i det hele tatt. Gps’en hadde en svikt der og da, så jeg kunne ikke se hvor jeg hadde begynt og hvor jeg var. Vi tok en liten drikkepause på Ertehytta, før vi gikk videre. Jeg husket jo det at jeg gikk langs vannet i begynnelsen, og jeg så jo vannet på nedsiden av Ertehytta, så jeg gikk naturlig nok dit jeg. Heldigvis sjekket jeg gps’en på nytt når jeg kom helt ned. 

Det var nemlig helt feil retning! Gps’en funket og jeg kunne se at start var helt i andre enden av vannet! Jeg begynte å bli dritsliten, og det gjorde hundene også. Nå hadde vi gått i rett over en time og jeg hadde ganske langt igjen til bilen, i følge gps’en. Jeg sender snap til Kristoffer om jeg ikke har peil på hvor jeg er, i håp om at han ser den før de eventuelt drar hjem igjen. Jeg går opp til Ertehytta igjen, som jeg veit er ca. 2.5 km i fra parkeringsplassen. 

Til de som lurer på hvor mye man kan rote rundt. Jodaså.

Jeg veit bare ikke i hvilken retning! Det hjelper ikke at det er 10 skilt der, når du ikke veit hvilken av de du skal følge. For noen er det faktisk veldig vanskelig. Jeg må ha det inn med teskje, og da er det vanskelig da. Spesielt når du i tillegg ikke greier å få helt taket på hvilket skilt som peker i hvilken retning. Jeg prøver å gå etter gps’en, og det går jo sånn tålig bra det, når jeg først skjønner at gps’en er opp ned! Jeg må altså gå i motsatt retning av hva jeg trur. 

Jeg greier etter litt frem og tilbake og finne tilbake til en vei der jeg kom i fra, slik at jeg kunne komme meg tilbake til bilen. Ting hadde vært så mye enklere om de bare kunne hatt et skilt innimellom der det sto “til parkeringsplassen”. Da hadde jo til og med jeg skjønt hvor jeg skulle! Men når løypen ikke har en farge og de slutter å skilte og heller begynner med farger som du ikke en gang har sett under hele turen, da er det ikke lett altså. Løyper er ingenting for meg. 

Jeg fant bilen samtidig som Kristoffer og de kom tilbake fra joggetur. 1 time og 37 minutter seinere liksom. Og nesten 9 km. Jeg veit ikke hvem som var mest sliten jeg, av meg og hundene som hadde gått nesten 9 kilometer på den tiden, eller de tre andre som hadde løpt 1.4 mil på samme tid. Jeg var i alle fall rimelig irritert på den merkingen av løypen som ikke er logisk for alle. I dag blir det ikke tur, og jeg skal i alle fall ikke tilbake til Ertemarka på evig lenge! 

Går du deg bort i lysløyper og turløyper?

_____________________________________________________________________

#hverdag #ertemarka #turløype #tur #natur #jettegryte #retningssans

_____________________________________________________________________