HVERDAG- HUSKER DU DISSE?

 

Dette er i grunn litt på grensen til “Typisk Elin”.

 

Jeg husker veldig godt når datadyrene, eller Tamagotchi som de heter, blei superpopulære på slutten av 90-tallet. Mitt første datadyr var en hund. En Cocker spaniel ut i fra ørene å bedømme. Selve maskinen var lilla. En søt liten krabat. Man måtte ha den med overalt, ellers kunne den bli syk og sulten, og dø.

Heldigvis kunne man skru av lyden på de, for de var ikke særlig populære på skolen, når minst halve klassen hadde hver sin og det kom lyder fra alle skolevesker hele tiden. De lagde jo lyd hvis de var misfornøyd, hadde bæsjet, eller var syke. Med minst 10 datadyr i klassen kunne det bli mye lyd. 

Mitt andre datadyr var litt mer fancy. Da kunne jeg velge mellom mange dyr på en og samme maskin. Jeg husker ikke hvor mange dyr jeg kunne velge på, men kanskje 10 stk. Når den gikk i stykker fikk jeg byttet den i en ny. De hadde kun kylling igjen. Den knuste jeg med hammeren fordi søsteren min var teit!


Datadyr! Jeg gikk for en pingvin. 

I dag kom det et nytt datadyr i hus. Det er helt sant! Jeg kunne ikke dy meg. Jeg sa dette var på grensen til “Typisk Elin” og det var ikke tull en gang. Jeg kom over datadyret på nett, så klart, og skulle så klart gi dette i gave til noen. Men, jeg måtte jo da ha to stk, slik at jeg fikk prøvd den ut før jeg gir den i gave. 

Jeg må si at de første datadyrene jeg hadde var mye enklere enn denne. De jeg hadde tidligere hadde kun 3 knapper, pluss en resetknapp på baksiden som man måtte bruke en nål for å kunne trykke på. Og jeg skjønte også hva alt i menyen betydde. Denne er en smule komplisert altså. Mulig jeg er dum. 


Ehh, den har spist 20 måltider. Mest kake. Veit ikke om 3-tallet er hvor mange år den er. 

Denne har fem knapper. Status, select, reset, decide og cansel. Vel vel, greit nok, men det er jo fryktelig teit å ha reset-knappen i midten foran. Kommer du bort i den må du begynne på nytt. Og så kan man jo lure på hva select-knappen er god for, siden den fungerer på samme måte som status-knappen. 

De fleste menyene er forståelige, slik som å se hvor mye den har spist, tørke opp møkk, om den er syk og det vanlige der. Men denne har hele fem menyer jeg egentlig ikke skjønner hva er. Noen sier dyret nei til hvis du trykker på, mens andre blir han bare glad uansett, og noen veit jeg ikke hva er i det hele tatt. 


Min pingvin er ei jente og heter May. Jodaså. Man kan velge mellom 149 figurer. De fleste har jeg ikke peil på hva er. 

Men men, prinsippet er jo det samme, selv om den er litt annerledes enn de jeg hadde når jeg var mindre. Man må leke med den, tørke opp etter den, mate den og gi den sprøyte hvis den er syk og litt sånt. Jeg får ikke til å skru av lyden på den, så veit ikke om det går enda. Vi får se. Man går vel fort lei. 

De jeg hadde når jeg var mindre begynte alltid med ett egg, som klekket etter noen minutter og blei til en baibis av det valgte dyret. Og så hadde den bursdag hver 24 time, og da endret den utseendet. Trur de var ferdig utvokst når de var 2 år og trur jeg minnes at de døde innen en uke. Da begynte man på nytt. 

Her er de store med en gang, kan det se ut til. Jeg får vel holde liv i den i et døgn vel, for å se om noe blir annerledes. Så får vi vel se om denne faller i smak som gave og om ikke mitt dyr kommer til å bli adoptert av noen andre. Men det var litt gøy å teste den ut altså, det må jeg si. Tilbake til barndommen deluxe. 

 

Hadde du datadyr i dine yngre dager? 

 

_________________________________________

#hverdag #datadyr #tamagotchi #barndom #minner

_________________________________________

32 kommentarer

Siste innlegg