Hadde det bare vært så enkelt.
I går var jeg på jobb for første gang på en hel måned. Formen har vært veldig ille. Noen dager bedre enn andre så klart, men jevnt over så ille at jeg ikke har klart å jobbe. Jeg var på jobb i 5.5 timer i går. Alt for lenge i forhold til hva jeg egentlig orket, men jeg beit tennene sammen. Jeg vil så gjerne jobbe.
Jeg var ikke sikker på om jeg skulle greie å komme meg på jobb i dag, selv om jeg hadde veldig lyst. Det tok på å være så lenge på jobb i går, men jeg beit tennene sammen i dag også og kavet meg 3.5 timer på jobb i dag også. Jeg skal jo jobbe 20 %, selv om det egentlig føles alt for tungt.
Jeg har ikke hatt kontakt med legen på lenge, og har kun fått sykemeldinger gjennom beskjed til kontordamene på legesenteret. Jeg sa at jeg ville jobbe 20 %, så jeg prøver så klart på det. Jeg greide det jo denne uken, selv om det var tungt med to dager på rad. Jeg kom meg ikke på jobb tidligere, så.
Jeg har time hos fastlegen min til uken igjen, så da håper jeg vi kan finne en slags løsning, på et eller annet vis. Jeg får liksom ikke medisinene til å samarbeide så godt og bivirkningene er ille nok til at jeg ikke alltid greier å jobbe pga det. Det blir liksom en vond sirkel hele greia. Det gjør meg stresset.
Jeg prøver å ikke stresse over det, men det er ikke så enkelt. Jeg blir stresset fordi jeg ikke greier å jobbe, jeg blir stresset fordi jeg veit at det er så alt for mye å gjøre på jobb, og jeg blir stresset av å hele tiden bli påminnet på det. Alt jeg vil er så klart å jobbe, men går det ikke så går det ikke, jeg veit det.
Likevel er det ikke så enkelt å bare koble helt ut og ikke tenke på det. Jeg er ikke skapt til å ikke bry meg om tingene i livet mitt. Jeg klarer ikke å koble ut når jeg veit at kollegene mine jobber på spreng, i tillegg til at de må gjøre min jobb i tillegg. Det er nok å gjøre fra før, om ikke man skal få mer å gjøre.
Jeg veit at jeg må slutte å tenke så mye på det og heller lytte til kroppen og ta den tiden det tar, men det er ikke så enkelt! Jeg føler på stresset av å ikke vite hva jeg har gjort denne gangen for å gå på enda en smell. Jeg føler på stresset av å ikke føle meg bedre, til tross for mange uker hjemme.
Jeg stresser alt for mye. Jeg stresser ikke på den måten at jeg sitter med skuldrene konstant oppe ved ørene, men jeg kjenner på stresset inne i meg av å ikke strekke til. Jeg strekker liksom ikke til verken hjemme eller på jobb. Det er tungt. Jeg veit at jeg bare må koble ut, men det er ikke så enkelt!
Er du flink til å ikke føle på ting?
________________________________
#kronisksyk #stress #syk #fibromyalgi
________________________________
Skjønner følelsen veldig godt! Hadde min første nattvakt i går natt siden nyttår..
håper det ordner seg <3
Nei, det er jeg dårlig på..
Det er så typisk Elin..sånn hadde jeg det også..og havnet på blodtrykksmedesiner til slutt..så pass på..Er det ikke noe som heter aktiv sykemelding lengre? da kan de leie inn en vikar, også kan du komme ekstra de dagene du orker! det tjener du og arbeidsgiver på…så hør om det…Er ikke lett og jeg forstår deg såååå godt..alt for godt..og har nok vært der du er jeg også.. Lykke til! og jeg vet det ikke hjelper å si: Senk skuldrene..det går så bra så….for det hjelper ikke!! hihih God helg til deg og klem fra meg!
Anne Grethe: Håper du kommer godt inn i det igjen <3 Er slitsom å ikke orke 🙁
Sandra Marie: Takk <3
Det er ikke alltid like lett det der.
dvergpinschere i mitt hjerte: Nei, aktiv sykemelding finnes ikke lenger. Trur det er lenge siden det forsvant. Det teite er at de allerede har ansatt ei siden jeg er syk, men det er tydeligvis ikke nok. Ja, det er enklere sagt enn gjort. Men men, man får vel gå på en ordentlig kjip smell så man lærer en gang for alle, for da er det jo brått for seint.
God helg til deg og dine <3
Hadde det vært så enkelt som å koble ut eller “Ta seg sammen”, så hadde vi jo gjort det. Når det butter skikkelig, så har vi som regel “tatt oss sammen” altfor lenge! Jeg var nesten helt uten energi i flere år, og jeg var ganske fortvilet. Årsakene var sammensatte, og heldigvis har jeg blitt så frisk at jeg jobber 70% + noen ekstravakter i ny og ne. Jeg tror at den som er et følelsesmenneske og har lett for å engasjere seg veldig, vil ha mye lettere for å brenne seg ut enn en som er mer jevn i følelsene. Det er ikke noe “galt” med å være sånn. Det er bare det at vi har større risiko for å slite oss ut enn det som er tilfelle for mange andre. Nå vet jeg ikke hva som feiler deg, og jeg har heller ikke noe med det – men jeg opplever deg som veldig engasjert.
Å kjenner meg så igjen 😓, er så vondt når en føler at en ikke strekker til…. og når følelser tar overhånd og en føler at en ikke er verdt noen ting. Ikke alltid det er så lett å måte kjempe seg gjennom en smertefull hverdag. God bedring 💖
karidansen: Ja, jeg tar meg jo sammen hele tiden, hvis man kan si det slik. Og jeg har gått på den ene smellen etter den andre i 9 måneder nå. Jeg vil jo ikke være sykemeldt, så jeg prøver alt for hardt, alt for tidlig. Jeg har tatt det mye mer med ro de siste 3-4 månedene, men går likevel på en liten smell i ny og ned. Da har jeg som regel kommet meg på beina igjen etter noen dager, kanskje en uke. Nå er det liksom fire uker og jeg er enda ikke i form til å jobbe, sånn egentlig. Det er tungt. Jeg er nok veldig engasjert. Jeg elsker jobben min og har respekt for arbeidsplassen; kolleger og kunder. Jeg vil så gjerne, og da prøver jeg nok litt for hardt innimellom. Jeg har hatt en god utvikling de siste 3 månedene. Jeg skulle akkurat til å trappe opp til å jobbe 80 % når jeg gikk på en smell og har vært sykemeldt 100 % i flere uker nå. Jeg føler litt mye på det, men kan liksom ikke bare gi faen heller- det er jo andre som får “svi” for at jeg er borte. Bahh, Tunvindte greier. Jeg var så “heldig”at jeg fikk diagnosen fibromyalgi.. Det finnes liksom ikke noe fasitsvar for behandling så jeg må liksom bare prøve meg frem :/
Chriss tina: Nei, og du har jo virkelig kjempet hardt de siste årene <3 Man føler seg liksom maks ubrukelig, selv på de dagene man prøver hardt 🙁 Takk <3
er veldig flink å bruke verktøy til å slippe å ha det som deg- Det er jo en av de tingene vi har lært om under studiene eg gjør og min klienter er hvertfall lykkeligere og føler seg bedre så da vet eg det virker -og ja noen av dem er kronisk syke og noen er syke i følelsene -depresjoner, angst, panikk, mareritt etc
masse gode tanker til deg kjæreste deg <3
cuskima: Tviler ikke på det, men jeg trur likevel ikke det er for alle sammen- slike ting ligger liksom ikke for alle, dessverre. Jeg har prøvd, så jeg kan si det 🙂
Tusen takk <3
Er det en annen jobb du kunne hatt, som hadde vært lettere å ha i de periodene du orker å jobbe? Skulle jammen håpe du fikk medisiner som fungerer og samarbeider. Jeg vet du er en arbeidshest egentlig, og da er det ekstra vondt å ikke kunne. Jeg er ikke så flink til å ikke bry meg :-/
frodith: Nei, kan ikke se noen jobb som hadde passet i grunn. Dette er jo i grunn en nok så rolig jobb i forhold til det å ikke bruke kroppen så mye fysisk- det orker jeg jo ikke. Men det er ikke så godt å sitte i ro så mye heller. Sitter som regel på en plass der jeg kan stille på arbeidspulten slik at jeg kan bytte litt på å sitte og stå. Og, det å søke ny jobb på sykemelding er det ikke så mange arbeidsgivere som syns er så interessant 🙂 Var kanskje ikke en annen jobb som i ny jobb du tenkte på?
Hadde vært kjekt å fått noen medisiner som fungerte bedre. Slike ting tar jo gjerne litt tid å finne ut av, dessverre- føler meg som en forsøkskanin :O
Klart du føler på det! Men det skal du ikke gjøre – det aller viktigste er at du kommer deg ordentlig og får landa alt! Mange gode klemmer til deg <3
Huff <3 Sender deg masse klemmer <3
Får helt vondt av deg. Vet så altfor godt h kordan du har det <3
Margrethe: Nei, jeg veit, men det er liksom ikke så enkelt. Når man er vant til å alltid være på jobb, jeg har ikke en gang ferie, så er det vanskelig å bare lande liksom :O Men jeg prøver veldig hardt. Takk <3
Søtmonsen ): Tusen takk <3
Malin: <3 <3
-hvis du mente generelt eller den ene tingene eg nevnte for deg så var det ikkje det eg mente nå -men spiller liten rolle.
Dette vet du best selv 🙂 <3
cuskima: Jeg snakket i grunn generelt ut i fra metoder å jobbe på. Jeg har vært i gjennom det med flere, men det er ikke for meg, dessverre <3
jeg har også fibromyalgi + crps i høyre hånd..det er vanskelig å finne en balanse i hverdagen som funker..
Jeg skal begynne å jobbe etter hvert igjen, noe som jeg gruer meg til.. for jeg vet att det kommer en smell! det beste som funker for meg,er når jeg får planlegge hverdagen min selv, med trening, pauser og husarbeid.
Anita: Ja, det er vanskelig å finne en balanse når det stormer som verst. Og det er vanskelig for andre når man den ene dagen er i god form med masse energi, men så er man helt død dagen etter plutselig. Det er ikke lett å gjøre seg forstått alltid 🙁
Håper du har en jobb som i alle fall kan tilpasses så godt som mulig og at det ikke blir så alt for hardt å komme tilbake <3
Skal prøve meg i ny jobb + starte på voksen opplæring :S
Jeg er tydeligvis ikke syk nok og er for ung til å ikke jobb..
Selvsagt ønsker jeg å jobbe, men det er en utfordring..
Det som funker bra nå er att jeg tar ting etter mitt tempo, og uansett blir det stress og belastinger som forverrer smertene når jeg skal bruke meg mer fysisk å psykisk.
Anita: Det er så vanskelig det der, og spesielt når andre ikke forstår hva man går igjennom. Selvsagt ønsker de aller fleste å jobbe, men for noen er det dessverre ikke mulig 🙁 Jeg har et mål her nå og det er å komme tilbake i jobb 100%. Noe jeg også er helt sikker på at jeg skal klare. Men, jeg har innsett at det vil ta tid og jeg må først og fremst finne en god balanse på medisinene og aktivitetsnivået. Jeg har heldigvis hund, og det hjelper meg å holde meg litt i gang, men det er også tungt- men jeg trenger det 🙂
Håper virkelig du finner ut av det- det er ikke greit å gå slik <3
<3
cuskima: <3