I håp om å komme greit i gang med bloggingen igjen, etter en veldig lang og ufrivillig pause, hiver jeg meg på en challenge jeg fant hos Lithanna.blogg.no.
DAG 16 – TANKER OM UTDANNING
Jeg syns helt klart at utdannelse er viktig, men jeg veit at det ikke er en nødvendighet for å komme noen vei i livet. I alle fall ikke alltid. Det tok mange år før jeg visste hva jeg ville bli. Å skulle velge i en alder av 15 år hva man vil bli når man blir stor er for mange alt for tidlig. Meg selv inkludert.
Jeg hadde ikke peil på hva jeg ville. Jeg hadde noen tanker, men ting viste seg underveis å være “feil”. Mye kommer av at jeg opp igjennom årene har flyttet veldig mange ganger, mellom Norge og Sverige, fra by til by. Man mister litt motet når man aldri veit hvilken skole man går på neste år.
Jeg skal ikke bare skylde på det. Jeg søkte meg inn på høgskolen i Sverige. Fikk plass. Fikk brått beskjed om at vi skulle flytte tilbake til Norge og at jeg da ikke hadde noen rett til å gå på svensk skole. Forholdene for å bo for seg selv den gangen, i Sverige, lå ikke til rette. Dessverre.
Jeg blei bare kastet inn i en klasse i Norge, 2 uker seinere enn alle andre, på allmenn. Jeg sluttet til jul. Det tok 1.5 år føre jeg kom meg tilbake på skolebenken. Denne gangen Tegning, form og farge, som det het den gangen. Jeg gikk videre på frisørlinjen, for så å ende opp på allmenn påbygg.
Som sagt, det er ikke bare lett å vite. Og det er så absolutt ikke like lett å fullføre skolen hvis man ikke trives. Det første året på videregående hadde jeg null venner. Et reint helvete hjemme. Jeg trudde jeg kom til å ende opp uten skolegang. Noen år etterpå tok jeg utdanning innen Regnskap og Økonomi.
Jeg er veldig glad for det i dag, at jeg faktisk kom meg tilbake på skolebenken. Jeg liker veldig godt å studere, men det er ikke alltid like lett for det om. Utdannelse er viktig, men noen ganger, hvis man står på, kan man komme veldig langt uten også. Folk må gjøre det som føles riktig for seg.
Syns du utdanning er viktig?
___________________________________
#bloggere #challenge #lithanna #utdanning
___________________________________
Jo, ja, utdannelse er viktig, men det er absolutt ikke det viktigste. For noen ligger det ikke i kortene rett og slett. Vi må jo ha alle typer mennesker for å få landet til å gå rundt 🙂 Skulle ønske jeg hadde en, men slik ble det ikke. Så nå håper jeg egentlig bare på helse nok til å finne en jobb man kan trives i. For trivsel vil jeg si er viktigere enn tykkelsen på pengeboka 🙂
Ha en kjempefin helg <3
Ja, jeg mener jo det 🙂 Og LITT utdannelse tror jeg alle har gått av. Men ofte skulle det nok være rettet mot noe mer praktisk, tidligere. Jeg føler det gikk for lang tid før det handlet om hva jeg virkelig ville GJØRE, og å BLI. Men jeg er jammen glad jeg har den utdannelsen nå, for da har jeg også det yrket jeg vil. Penger spiller null rolle 🙂
Ja da er det ikke lett..når man flytter mye..og ja, å velge som 15 åring er ikke lett! Ser det på sønnene mine også..ene er ferdig rørlegger, han andre strøk i matte, og jobber som sequriatas vakt nå..i påvente av å ta opp igjen matte..men han orker ikke nå.. Man kommer jo ingen vei uten atium nå…Blitt ille syns jeg..for alle er ikke skoleglade..BRA du tok økonomi..Er noe du alltid vil ha i bakhånd..
Mia: Jeg må si meg veldig enig i hele kommentaren din <3
En jeg kjente tidligere valgte utdannelse/yrke etter lommeboken. Jeg sa gang på gang at trivsel var viktigere, og visste på en måte at dette var litt feil retning for vedkommende... Læretiden blei aldri fullført- trivselen manglet fullstendig og da går det faktisk ganske så dårlig.
frodith: Alle har nok godt av litt utdannelse, men dessverre er det ikke alle som får det til, av forskjellige grunner. Og mye trur jeg kanskje kunne vært forandret ut i fra hva du sier med tidligere praksis i forhold til hva man vil 🙂 Det er fryktelig mye teori alle plasser, og det er dessverre ikke noe for alle. Og, trivsel er viktigere enn penger, syns jeg. Jeg hadde ikke peil på hva årslønnen innen yrket jeg valgte var den gangen- nå når jeg endelig har den jobben er jeg meget positivt overrasket 😉 ha ha
dvergpinschere i mitt hjerte: Nei, i disse årene er det faktisk ganske så vanskelig når man ikke har noe stabilt rundt seg, eller støtte fra noen. Men, jeg greide det helt på egen hånd noen år seinere, selv med ansvaret for min da 12 år gamle søster boende hjemme, samt “helgemamma” for min den gang 6 år gamle lillebror, uten støtte fra noen rundt da også, bortsett fra min daværende samboer <3 Litt stolt når jeg tenker meg om.
Uten utdannelse er det vanskelig, men de som virkelig vil og jobber hardt får det som regel til når tiden er inne <3